| Debatt
Veien fra Kamilla til Cumilla er lang, men ble tilbakelagt på rekordtid
SPERMAGEDDON: «Jeg kan fremdeles ikke helt tro at vi har fått lov til å lage noe som er såpass drøyt og tøysete, uten at noen voksne har satt ned foten», uttalte filmens regissør Tommy Wirkola.
Promo
«Sebastian! Sebastian!», ropte en fortvilet Kamilla Pytten mens Dennis Storhøi vinket tappert til henne gjennom gitteret i vinduet på fangevogna. Tårene rant i strie strømmer inne i kinosalen, til tross for at både jeg og min mor visste at dette kom til å gå bra til slutt. Vi hadde for lengst lest Kari Vinjes beretning om Kamilla og tyven på sengekanten.
Året etter (1989) satt vi i samme kinosal, men nå var det gledestårer som rant nedover kinnene våre. «Jeg må ta den straffen jeg fortjener. Så kommer jeg igjen, da er jeg fri» hadde Morten Harket sunget, nå hadde det skjedd.
Jeg ville være som Kamilla, hun som trosset Stor-Peder og alle de andre og gav tyven Sebastian en ny sjanse. Jeg ville være som Morten Harket som dyppet jakken sin i kaldt vann og løp inn i flammene i Simen-stua. Filmen traff en klangbunn langt inne i hjertet til en sjuåring, den aktiverte en intuitiv moralsk ryggmargsrefleks.
