Debatt
Veien til evig liv
Ole Jørgen Anfindsen kommenterer mitt tilsvar i Dagen 27.02.24 med å advare mot å lage en enkel oppskrift på hva man må gjøre for å bli frelst. Dersom dette er Anfindsens oppfatning av det jeg prøvde å peke på, så må jeg igjen få lov til å presisere veien til evig liv.
For det første er der ingen ting å gjøre for oss mennesker for å bli frelst, fordi det som måtte gjøres det har Gud selv gjort i Jesus Kristus. Med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning (Hebr 9,12).
Annonse
For det andre handler det evige liv ikke om enkle oppskrifter, men om en dør som er åpnet inn i Guds rike for alle mennesker, merk deg, «alle» gode og vonde. Denne døren er Jesus Kristus. En mann kom til Jesus og spurte: «Herre, er det få som blir frelst? Men Jesus sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange dør! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det» (Luk 13,23–24).
Hvorfor er de ikke i stand til det, når de vil og søker å komme inn? De vil ikke omvende seg. De vil gå inn med sitt eget liv (gjøre noe for Jesus), derfor er de ikke i stand til å komme igjennom døren. Nå er det slik at mange tar da saken i egen hånd. Når de ikke finner døren, så hopper de over gjerdet (Joh 10,1–2). Derfor er det nedslående og trist at Anfindsen og mange andre prøver å antyde at det kanskje finnes andre muligheter enn denne ene døren.
Nå er det slik at de som finner døren og går inn, de kommer inn på smal vei. Dette er ingen lett vei, men det er en trygg vei, for den er voktet av den gode hyrde. For Jesus sier: «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd» (Joh 10,27–28).
«Salig er du som hører og tar vare på dette profetiske ord» (Åp 1,3).
«La oss rive oss løs fra alle skammelige snikveier og ikke fare fram med list. Og heller ikke forfalske Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet» (2 Kor 4,2).
Hør, her Guds klare vitnesbyrd: «Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at han har vitnet om sin Sønn. Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrd Gud har vitnet om sin Sønn. Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet» (1 Joh 5,9–12).
At dette budskap oppfattes av Anfindsen som ensidig, har sin årsak i at frelsen i Jesus Kristus er ensidig, Gud er alene om å ordne alt. Først frelste han oss, så kalte han oss (2 Tim 1,9). For det er hans verk at vi er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning (1 Kor 1,30). Lovet være Gud!
