Veien til Rom

Ny­he­ten som Ulf Ekman selv slapp fra ta­ler­sto­len på Li­vets Ord i Upp­sa­la søndag for­mid­dag ska­per det størs­te ut­sla­get på den ka­ris­ma­tis­ke Rich­ter-ska­la­en i Skan­di­na­via siden Le­ven­de Ords im­plo­de­ring i 2006.

Men teg­ne­ne på at det gikk denne veien - altså til Rom - for Ekman har egent­lig vært klare en god stund. Og de har blitt bare mer ty­de­li­ge i det siste.

Til­nær­min­gen til Den ka­tols­ke kirke be­gyn­te for Ek­mans del rundt tu­sen­års­skif­tet. Men den har es­ka­lert kraf­tig siden i fjor høst. Da kon­ver­ter­te søn­nen Ben­ja­min til Ro­mer­kir­ken med ek­te­pa­ret Ekman som del­ta­ge­re i opp­taks­guds­tje­nes­ten.

Sa­kra­men­ter

Ekman skrev også en ar­tik­kel i tids­skrift Keryx og gav et in­ter­vju her i Dagen som begge ble tol­ket som om Li­vets Ord-pas­to­ren hadde hadde gått langt i å ak­sep­te­re et ka­tolsk syn på flere vik­ti­ge teo­lo­gis­ke om­rå­der. Det gjaldt blant annet sa­kra­ments­læ­ren og ekk­le­sio­lo­gi­en (læren om me­nig­he­ten).

I løpet av de siste må­ne­de­ne har Ekman tatt flere steg som kunne tyde på en nært fore­stå­en­de kon­ver­te­ring. Han of­fent­lig­gjor­de nylig at han ville gå av med pen­sjon (i en alder av bare 63 år) etter at han i mars i fjor gikk av som første­pas­tor i Li­vets Ord. I for­ri­ge måned gav han også for­melt fra seg an­sva­ret for Li­vets Ords mi­sjons­ar­beid.

Det vir­ket som noe var på gang. Kan­skje ville han prøve å mi­ni­me­re skade­virk­nin­ge­ne hans fore­stå­en­de kon­ver­te­ring til Den ka­tols­ke kirke vil få for den be­ve­gel­sen han selv har grunn­lagt og ledet i 30 år?

Både Ulf Ekman og den nye pas­to­ren Joakim Lun­dqvist un­der­stre­ker at den gode re­la­sjo­nen mel­lom dem be­står. Vi tvi­ler ikke på ekt­he­ten i dette.

Men sam­ti­dig kom­mer vi ikke bort fra at Ek­mans hand­ling ska­per be­ty­de­li­ge pro­ble­mer både for Li­vets Ord og den ka­ris­ma­tis­ke be­ve­gel­se i Skan­di­na­via. Ikke bare mis­ter den en av sine mest frem­tre­den­de le­de­re og in­tel­lek­tu­el­le ka­pa­si­te­ter som den har hatt de siste ti­åre­ne. Ek­mans kon­ver­te­ring in­ne­bæ­rer også i prak­sis en gans­ke klar kri­tikk av den be­ve­gel­sen han selv har vært har vært med å skape og lede.

Paven har det siste ordet

I in­ter­vju­et som vi tryk­ker i dag går Ekman nem­lig enda leng­re teo­lo­gisk enn han har gjort før. Han be­kref­ter at han ser på paven som inne­ha­ver av det øvers­te lære­em­be­tet i den krist­ne kirke. Paven i Rom bør ha det siste ordet i lære­spørs­mål, mener Ekman nå.

Han sier vi­de­re at han anser den ka­tols­ke kirke som sva­ret Jesu leng­sel etter enhet i sin kirke. Man be­hø­ver man jo ikke ak­ku­rat lese mel­lom lin­je­ne for å innse hvil­ken ut­ford­ring dette med­fø­rer for Li­vets Ord. Grunn­leg­ge­ren av be­ve­gel­sen hadde nå helst sett at de alle var ka­to­lik­ker.

I dette synet er det nok de fær­res­te som denne gang kan følge Ulf Ekman.

DAGEN

- En lang og vanskelig prosess

Joakim Lundqvist: «Går ulike veier - men vennskapet består»

Tror Ekman vil bety mye for kristen enhet

- Det største religiøse jordskjelvet i Skandinavia