Debatt
Vekkelse fører ofte til samfunnsendring
Vekkelse starter med en personlig gudserfaring, men får ofte også samfunnsmessige konsekvenser.
Det ser ut til å være en økende interesse for vekkelse, som har gitt seg utslag i flere innlegg og reportasjer i Dagens spalter. Noe av bakteppet for dette er nok at det rapporteres om at vekkelse har brutt ut flere steder, også i Norge.
Som fenomen kan vekkelse forstås på ulike måter, men det starter gjerne med at troende blir vakt og får en personlig gudserfaring. Så formidles dette videre til andre som også blir grepet av budskapet og vekkes til et dypere fellesskap med Jesus og tjeneste for ham.
Annonse
Men et aspekt ved vekkelse som kanskje ikke alltid får den oppmerksomheten det fortjener, er de samfunnsmessige effektene dette ofte bringer med seg. Noen historiske eksempler på dette kan være verdt å undersøke nærmere.
Hans Nielsen Hauge (1771–1824) hadde en sterk gudsopplevelse mens han jobbet på jordet ved familiegården Hauge utenfor Fredrikstad i 1796. Her opplevde han å få et kall som blant annet førte til at han reiste rundt i hele Norge og forkynte budskapet han selv hadde fått videre til andre. Samtidig startet han en omfattende bokproduksjon.
De som responderte på hans forkynnelse om omvendelse og et nytt liv i Gud, dannet vennesamfunn av haugianere rundt i hele landet. Det vi i dag kaller Haugevekkelsen var dermed i gang.
Haugianerne startet bedrifter og engasjerte seg i områder som politikk, utdanning og kirkeliv. De bidro blant annet betydelig til lese- og skriveopplæringen i Norge på 1800-tallet. I tillegg jobbet de for å redusere fattigdom, lindre nød og skape arbeidsplasser gjennom sine næringsvirksomheter.
Thomas Ball Barratt (1862–1940) hadde også en livsforvandlende gudsopplevelse. Dette skjedde mens han var i USA i 1906. Han reiste hjem til Norge, og etter hvert som han begynte å forkynne og formidle dette videre, ble mennesker berørt av Gud og vendte seg til ham. Barratt brakte med dette pinsevekkelsen til Norge og Europa.
Forkynnelsen hans fokuserte på frelse og omvendelse, men løftet også fram viktigheten av noe av det som kjennetegnet pinsebevegelsen: åndsdåp, åndsfylde og nådegaver.
Dessuten utviklet Barratt og de nye pinsemenighetene som ble dannet et sterkt sosialt og diakonalt engasjement blant fattige og de som havnet på utsiden av samfunnet. I dag kommer dette blant annet tydelig til uttrykk gjennom arbeidet til Evangeliesenteret innen rusomsorg. Et annet eksempel er Betania Altas mangeårige innsats innen eldreomsorg og psykisk helsevern.
Noe av det samme mønsteret kan vi se i andre vekkelser. Evan Roberts (1878–1951) i Wales ble vakt av Gud, og vekkelsen han sto i, ofte referert til som «vekkelsen i Wales» som startet i 1904, bidro blant annet til at kriminaliteten i byene som ble berørt gikk betraktelig ned.
Annonse
Det sosiale engasjementet i kjølvannet av vekkelsen Frelsesarmeen brakte med seg hadde noen av de samme resultatene. William (1829–1912) og Catherine Booth (1829–1890) ble dypt berørt av Gud da de startet dette viktige arbeidet der vanskeligstilte grupper fikk erfare både omsorg og en ny start i livet.
Mønsteret er imidlertid det samme som eksemplene nevnt over. Det som startet som et sterkt og livsforvandlende møte med Gud, førte til et sterkt åndelig og sosialt engasjement, som igjen bidro til positive samfunnsendringer.
Vekkelse handler definitivt om mye mer enn det vi har beskrevet over, men samtidig ser det ut til å være en interessant og relevant kobling her. Basert på eksemplene over, ender ikke mennesker som blir vakt av Gud og vender seg til ham opp med å holde dette for seg selv eller distansere seg fra verden.
Snarere tvert imot, ønsker de å formidle videre det de har hørt og sett. De bærer også med seg en del av Guds omsorg for de som sliter og bidrar gjennom dette til positiv samfunnsendring.
