Vekkelse som det autentiske kristenliv

Vekkelse blir ofte beskrevet som noe ekstraordinært, gjerne en spesiell besøkelsestid preget av tegn og under og sterke åndelige opplevelser. Dette er kjennetegn ved vekkelser og de blir ofte beskrevet på denne måten. Men samtidig kommer vi til at disse beskrivelsene ikke er like nyttige for å komme til kjernen av hva vekkelse som fenomen faktisk er. For å gjøre det, må vi gå nærmere inn på hva vekkelse egentlig refererer til og i større grad forsøke å vektlegge innhold og substans fremfor form og manifestasjoner.

Ordet vekkelse beskriver det å våkne av søvn eller en tilstand av bevisstløshet eller sløvhet. Det gjelder alltid på det individuelle plan, altså at enkeltmennesker blir vekket, før det sprer seg til flere. Vi kan derfor snakke om vekkelse på tre nivåer: 1) Individuell fornyelse, 2) Lokal vekkelse og 3) Nasjonale oppvåkninger. Samtidig er det flere faktorer som må være til stede for at vekkelse kan bidra til samfunnsendring.

I sin beskrivelse av pentekostal eller pinsekarismatisk kristendom, peker teologen Steven Land på tre områder: orthopathy («rette» følelser/affeksjoner), orthodoxy («rett» lære) og orthopraxy («rett» praksis). Vekkelse handler om gjenopprettelse av dette, og disse begrepene gir grunnlag for å vurdere ulikheter i utfallet av vekkelsene og innsikt i hvordan vekkelser kan påvirkes. Med det som utgangspunkt, kan vi se nærmere på ulike vekkelser og hvordan de på ulike måter har påvirket samfunnet de er en del av. To vekkelser vi har sett på, er den haugianske vekkelsen og pinsevekkelsen i Norge.

Det er ofte Hans Nielsen Hauge (1771–1824) og hans overveldende opplevelse av Gud, hans nåde og kall ute på åkeren på gården Hauge en vårdag i 1796 som regnes som startpunktet for den haugianske vekkelsen. Dette vekket en kjærlighet (sterke følelser eller affeksjoner til Gud og nesten. Samtidig ble Hauges forståelse av kristen samfunnspåvirkning (lære) og hvordan han levde ut troen (praksis) også viktig for vekkelsens utbredelse og innflytelse på samfunnet.

De haugianske vennesamfunnene som ble etablert bidrog også sterkt til aktivt samfunnsengasjement. Haugianerne bidro blant annet til utbredelsen av lese- og skriveopplæring i Norge på 1800-tallet, bekjempet fattigdom og inspirerte til ansvarlig nærings- og samfunnsutvikling.

Pinsevekkelsen i Norge startet med T.B. Barratt og hans sterke opplevelser av Gud mens han var i New York. Tilbake i Norge førte hans forkynnelse til at det ble etablert flere lokale grupper, etter hvert menigheter, som opplevde den samme «åndsdåp» og ble tent i brann av den samme vekkelsesilden som Barratt beskrev (følelser). Dette preget deres erfaring av det kristne livet, samtidig som de erfarte forfølgelse og motgang.

Vekkelsen nådde i første omgang primært mennesker i lavere sosiale lag, som fikk sine liv radikalt forandret og brakte positiv samfunnsendring gjennom sin nye livsførsel (praksis). Imidlertid hadde ikke pinsevekkelsen det samme aktive samfunnsengasjementet som preget den haugianske vekkelsen.

I Lands språkbruk kan vi derfor si at de manglet noe når det gjaldt lære eller forståelse på dette området, som i hvert fall på kort sikt gjorde at samfunnspåvirkningen ble mindre, selv om den indirekte og på lengre sikt førte til flere sosiale og diakonale tiltak innen mental helse og rusomsorg.

Samtidig som de ovennevnte faktorene er viktige, er det essensielt å gjenkjenne viktigheten av andre forhold som ledelse og organisatoriske perspektiver. Spesielt når vi ser i hvor stor grad vekkelser kan bidra til av samfunnsendringer. Ledere som Hauge og Barratt bidro til å spre vekkelsen til flere, men var også rollemodeller i måten de erfarte (følelser) og levde ut troen på (praksis), samt hvordan de, blant annet, så på kristnes rolle i samfunnet (lære).

Oppsummert kan vi si at vekkelse handler om (grupper av) enkeltmennesker som vender seg til Gud og opplever en gjenopprettelse av kristenlivet med tanke på lære, praksis og følelser. Ledere som går foran og modellerer dette, samt et robust og sterkt fellesskap blant de troende og andre organisatoriske forhold, kan forsterke vekkelsers effekter på samfunnet.

Resultatet av den ovennevnte forskningen vil bli presentert på HLT-konferansen i Oslo 24.–26. april 2024. Her vil forfatterne og andre foredragsholdere snakke om hvordan vi kan bidra til positiv samfunnsendring og en bedre verden.

Hauge minnes 200 år etter sin bortgang

Ble vitne til spontan massedåp på universitet