Debatt
Vekkelse som forandrer mennesker og samfunn
Interessen for begivenhetene rundt Asbury universitet og bedehuset på Vigeland, synes å vitne om en voksende lengsel etter vekkelse i Norge og Europa. Men hva bør vi tenke om vekkelse? Handler vekkelse mest om hvor mange som blir berørt (kvantitet) eller hva som faktisk skjer i livene deres (kvalitet)?
I vår nylig publiserte vitenskapelige artikkel Perspectives on Christian Revival and Societal Change i European Journal of Theology, har vi blant annet sett på hva som er kjernen i fenomenet vekkelse. Ofte blir vekkelser beskrevet i lys av synlige tegn, hvor mange mennesker som har blitt berørt, osv. I den sammenheng kan det være nyttig å skille mellom kvalitative og kvantitative aspekter ved vekkelse, hvor det førstnevnte handler om hva vekkelsen gjør med mennesker, mens det siste beskriver dens omfang, altså hvor mange som blir berørt av den.
Annonse
Vekkelsesforkynnere som Jonathan Edwards og Charles Finney i USA på 1700- og 1800-tallet forsto vekkelser som «revivals of religion». Altså en gjenopprettelse av ekte eller autentisk kristenliv, slik vi foreslår å definere vekkelse teologisk. Her understrekes primært det kvalitative perspektivet.
Samtidig kan vi snakke om vekkelse på flere nivåer. Ifølge teologen Christopher T. Bounds er vekkelse noe som berører mange mennesker. Samtidig innrømmer han at den personlige forvandlingen er helt sentral.
Vi mener derfor det er mer fruktbart å snakke om tre nivåer av vekkelse: 1) Individuell fornyelse, 2) Lokal vekkelse og 3) Nasjonale oppvåkninger.
Forskjellen på disse viser mer av det kvantitative aspektet, nemlig hvor mange som påvirkes av vekkelsen. Et viktig poeng her er at nivåene også bygger på hverandre, altså at nivå 2 og 3 er en videreføring av nivå 1.
Vekkelser får gjerne konsekvenser og innflytelse i større regioner, men det starter alltid med enkeltindividers personlige oppvåkning fra åndelig sløvhet. Dermed ser vi at vekkelse inkluderer både kvalitative og kvantitative aspekter og at disse kan samvirke og forsterke hverandre.
Vi kan, basert på teologen Steven Land sine resonnementer, si at en slik oppvåkning gir virkninger på tre områder: orthopathy («rette» affeksjoner/holdninger), orthodoxy («rett» lære) og orthopraxy («rett» praksis). Den individuelle fornyelsen handler om en påvirkning på disse områdene. Men også lokal vekkelse og nasjonal oppvåkning handler om at alle tre områdene aktiveres og kommer i rett stand.
Samtidig kan de også brukes for å undersøke vekkelser på nivå 2 og 3 og hvordan de påvirker samfunnet. Dette kan for eksempel gjøres ved å se nærmere på forståelsen av kristent samfunnsengasjement og misjon (lære) eller hvordan kristenlivet leves ut i samfunnet (praksis).
Her vil, ifølge vår forskning, faktorer som ledelse og organisering også virke inn. Ledere kan bl.a. bidra gjennom å være rollemodeller (praksis), representere gode holdninger (affeksjoner), og sørge for sunn undervisning (lære).
Annonse
Det at enkeltmennesker opplever en personlig fornyelse, vil i dette perspektivet ha positive effekter gjennom endret livsførsel. Videre, dersom flere blir berørt, vil dette ha en samlet effekt, som for eksempel i vekkelsen i Wales hvor kriminaliteten gikk ned i områdene hvor vekkelsen vant fram. Samtidig kan en slik fornyelse og forandring også føre til større samfunnsendringer ved at for eksempel lovverk og samfunnsstrukturer endres på grunn av at de som blir vakt ser verden på en annen måte.
Den britiske politikeren William Wilberforce (1759–1833) og hans kamp for å forby slaveri, er et eksempel på dette. Han var påvirket av den metodistiske vekkelsen og ble personlig oppmuntret av John Wesley (1703–1791). Wilberforce fikk etter mange års arbeid som parlamentariker og aktivist, med til dels stor motstand, godkjent et lovforslag som forbød slavehandel i de britiske koloniene i 1807. Samme år som han døde, i 1833, ble også slavehold forbudt.
Her hjemme var den haugianske vekkelsen på 1800-tallet med å forme det norske samfunnet på viktige områder som politikk, utdanning og næringsliv.
Som vi har sett, omhandler vekkelser mer enn personlige erfaringer, selv om det starter med individuell oppvåkning. Vekkelser vil også påvirke omgivelsene. Endringene som skjer, vil både dreie seg om kvantitative størrelser eller omfang og kvalitative endringer som forandrede liv og, gjennom dette, positive endringer i samfunnet. I lengselen etter vekkelse bør vi derfor ikke «forakte den ringe begynnelses dag» når enkeltpersoner opplever fornyelse og en antenning av Den Hellige Ånds gnist.
Samtidig innebærer denne forståelsen en utfordring til alle som ber om vekkelse: Er man selv åpen for en individuell fornyelse med tanke på holdninger, lære og praksis?
