Vekkelse som forandrer mennesker og samfunn

Interessen for begivenhetene rundt Asbury universitet og bedehuset på Vigeland, synes å vitne om en voksende lengsel etter vekkelse i Norge og Europa. Men hva bør vi tenke om vekkelse? Handler vekkelse mest om hvor mange som blir berørt (kvantitet) eller hva som faktisk skjer i livene deres (kvalitet)?

I vår nylig publiserte vitenskapelige artikkel Perspectives on Christian Revival and Societal Change i European Journal of Theology, har vi blant annet sett på hva som er kjernen i fenomenet vekkelse. Ofte blir vekkelser beskrevet i lys av synlige tegn, hvor mange mennesker som har blitt berørt, osv. I den sammenheng kan det være nyttig å skille mellom kvalitative og kvantitative aspekter ved vekkelse, hvor det førstnevnte handler om hva vekkelsen gjør med mennesker, mens det siste beskriver dens omfang, altså hvor mange som blir berørt av den.

Vekkelsesforkynnere som Jonathan Edwards og Charles Finney i USA på 1700- og 1800-tallet forsto vekkelser som «revivals of religion». Altså en gjenopprettelse av ekte eller autentisk kristenliv, slik vi foreslår å definere vekkelse teologisk. Her understrekes primært det kvalitative perspektivet.