Vekkelse uten motstand

Da Jesus virket i Galilea samlet det seg store skarer om ham. Vi leser i Joh 6 at han mettet 5.000 på østsiden av Genesaretsjøen. Da han ble borte for dem, lette de etter ham hele natten.

De var positive til Jesus, de ville gjerne høre ham. Vi ville nok kalt det vekkelse. Men Jesus er ikke begeistret, for han vet at de søker ham på feil grunnlag. De søkte noe annet hos Jesus enn det han ville gi dem, og de søkte ikke Jesus som den han ville være for dem.

Det hele ender med en konfrontasjon som fører til at også mange av Jesu disipler trekker seg tilbake fra ham, bare noen få blir igjen. Jesus spør om også de vil gå bort.

Hugo Odeberg skriver: «Det ser ut som om Jesus bevisst søkte å forhindre at han vant tilslutning og begeistring. På en brysk måte utfordret han dem som viste tilløp til begeistring så grovt at de ble provosert til ustyrlig vrede. Men hva er det i Jesu ord som framkaller en slik vrede? Gjennomgående er det hans forkynnelse av den guddommelige sannheten.

Det går fra glede over Jesu ord til anstøt, parallelt med at tilhørerne går fra misforståelse av Jesu forkynnelse til klarhet over hva han virkelig sier. At tilhørerne begynner med å like ham betyr jo at de likte det han sa. De oppfattet det som på linje med deres egne synspunkter og ønsker. Hadde Jesus stanset ved dette, så ville de aldri fått møte den frigjørende sannheten. For sannheten innebærer en omveltning av deres nåværende innstilling. Så lenge de ville holde fast ved sitt eget ståsted, måtte sannheten vekke forargelse når de forsto den. Og ettersom de sannheter det her er spørsmål om går dypt, må forargelsen bli desto mer skarp.»

Enhver som søker å gjøre fuglen virkelig fri, vil den anse som en som vil den ondt

Historiske vekkelser var gjerne forbundet med stor motstand. Forkynnere ble ikke sjelden anklaget for å ødelegge forsamlingene, da mange som gikk under kristennavnet kom i stor åndelig nød.

Gudmund Vinskei fortalte på et arbeidermøte i NLM om en slik vekkelse i hans ungdomstid. Mange ville ha forkynneren sendt fra bygda. Verden var kritisk, men kritikken og motstanden gikk langt inn i den kristne forsamling. Mon en slik forkynner ville fått fortsette i dag, undret Vinskei.

Når vi leser om vekkelser i dag, høres det sjelden om slike reaksjoner, det er bare samstemt jubel og begeistring. Kan det skyldes at det ikke er den bibelske sannheten om oss som syndere overfor den hellige Gud og ikke den sanne Jesus som blir forkynt?

Sannheten vekker alltid reaksjon, for den kolliderer med allmennreligiøsiteten. Det gjør derimot ikke en Jesus og en nåde som er i samsvar med menneskets egen religiøsitet og forventning.