Vekkelse var noko dei var kjent med frå eige liv

Når du har levd eit langt liv, har du opplevd og sett ein god del. Her kom dei, emissærane og misjonærene.

Ulike var dei, meir og mindre orginale. Korleis dei tala var ikkje likt, dei var ulikt i form. Som barn vart me tekne med på møter, og nokre av talarane var «dødskjedelege», andre interesante.

Dei fleste var vanlege folk som livnerte seg med eit yrke mykje av året, kjent med «kampen for døda». Gardbrukar, fiskera, tømmermenn, malera og mykje anna.

Dei kjente til det livet som tilhøyrarane levde i, det var deira liv og. Kjente godt til dagleglivets plager. Ikkje ukjente med at folk i omgivelsane banna.

Slike liv som tilhøyrerane kjente. Kjente til dei samme plagene og freistingane. Var eit med folket dei forkynte for.

Ulike var dei. Bakgrunnen var ulik, evner og utrustning og. Ikkje fåe kom frå småe stader, og småe flokkar.

Felles hadde dei. Herren hadde møtt dei, om på forskjellige måtar. Vekkelse var noko dei ikkje berre viste om, nei, noko dei hadde erfara, og levde i.

Det dei vitna var ikkje teori, men kjennskap. Folk i forsamlinga der dei ferdast merka vitnemåla, og såg nådegåva, pirka borti dei, puffa på.

Dei merka om fiskarsinnet var der, nauda for at folk måtte bli frelst. Det var det avgjerande for dei som kalla og sende dei ut.

Dei var ikkje betalte for å vera åndelege. Kampen for å få tid til å pleia gudslivet sitt, sleit dei med, slik at dei hadde noko å gi.

Sin bibel kjente dei til, fordi dei levde i den, og den i dei. Hjelpeløysa var dei kjent med, og vegen til Herren var kjent og erfara.

Korleis nå fram til folket med bodskapen dei hadde fått? Tilhøyrane opplevde at han som preika var på samme nivå som dei.

Kjente med å vera tilhøyrera var dei, dei var trufaste på møta der dei budde.

Jo, eg har fått vera saman med nokre av dei, og samtala. Herren var dei kjent med, men dei kjente også Guds motstandar godt, hadde hatt mange kampar med han.

Levde i kamp med Herren, tigga Han om eit budskap og gå med. «Ti intet kan du tage alt må du få av Gud» var dei kjent med.

Opptekne med å få gi folk mat, at folk måtte bli frelst, ikkje preika. Ja, dei kunne fortelja om då det stoppa totalt opp, men folk vart frelst. Om alle dei gongene dei hadde skjemt seg ut.

Vekkelse var noko dei var kjent med frå eige liv, ja, noko dei levde i. Visste om kva det var når Herren skjulte seg, og kva det var når Han på ny openberra seg.