Debatt
Vekkelsen som forandret Norge
Vekkelse er ikke et perifert fenomen, men en viktig faktor som har formet dagens Norge.
Men det er selvsagt ikke den eneste. Skal vi forklare hva som setter sitt preg på og former et samfunn, er det åpenbart mange faktorer som må være en del av denne analysen. Dessuten handler det ofte ikke bare om enkeltfaktorer, men hvordan disse samvirker med hverandre, i prosesser som virker over tid.
Samtidig er det mulig å identifisere noen enkeltfenomener og faktorer som er fundamentale for å forstå vårt eget samfunn. En av disse er en vekkelse som faktisk forandret Norge.
Vekkelsens opprinnelse og spredning
Etter en radikal og livsforvandlende opplevelse på et jorde i Rolvsøy utenfor Fredrikstad, erfarte Hans Nielsen Hauge (1771-1824) at hans liv aldri ble det samme igjen. Han beskriver det som en guddommelig åpenbaring der han fikk et kall til å forkynne et budskap om omvendelse og oppvåkning.
De neste årene vandret Hauge rundt i hele Norge, samtalte med mennesker, hjalp til med gårdsarbeid og forkynte på egne samlinger på gårdene han kom til.
Folk ble berørt av forkynnelsen hans og responderte ved å vende om til Gud. Flere av disse begynte også å reise rundt og spre budskapet og det ble etablert vennesamfunn forskjellige steder i landet av de som var «vakte». Vekkelsen var et faktum og den begynte å spre seg over hele landet.
Hauge skrev en rekke bøker og skrifter som fikk en slik utbredelse at han var Norges mest leste forfatter i sin samtid. Både vennesamfunnene og Hauges bøker var viktige for at vekkelsen spredde seg, samtidig som Hauge selv, og flere av hans etterfølgere, som etter hvert ble kalt haugianere, reiste rundt og forkynte vekkelsens budskap.
Vekkelsens samfunnsbidrag
Hva var så resultatet av denne vekkelsen? Skapte den en gjeng med svermere som distanserte seg fra samfunnet og kun var opptatt av åndelige ting, hva nå enn det betyr? Ble de vakte en sær sekt som var totalt unyttige for samfunnet? Det ser ikke slik ut. I hvert fall ikke om vi ser nærmere på noen av deres samfunnsbidrag.
Først og fremst var det sånn at de som ble berørt av vekkelsen fikk sine liv forandret. Denne endringen på det personlige plan fikk også konsekvenser for samfunnet. Som i andre vekkelser ser man her at alkoholinntak, vold og kriminalitet går ned, i hvert fall blant de som responderer på vekkelsesbudskapet, og at flere erfarer forsoning og gjenopprettelse av brutte relasjoner.
Dessuten vokste det frem et ønske blant de vakte om å engasjere seg positivt i utviklingen av samfunnet, både på lokalt og, i noen tilfeller, nasjonalt plan. Denne sammenhengen er beskrevet nærmere i innlegget Vekkelse fører ofte til samfunnsendring. I tillegg hadde Haugevekkelsen en rekke andre effekter på samfunnet.
Hans Nielsen Hauge var, i tillegg til å være blant annet forfatter, religiøs leder og forkynner, en gründer som startet eller restartet flere titalls bedrifter. Tar vi også med forretnings-prosjekter han var involvert i sammen med andre, kommer vi til cirka 150 slike forretningsenheter.
Et kjennetegn ved disse virksomhetene var at de tok et utvidet samfunnsansvar og klarte å forene både finansielle og sosiale mål. De haugianske bedriftene hadde flere ansatte med funksjonsnedsettelser, var ikke redde for å innsette kvinnelige ledere (høyst uvanlig på denne tiden) og betalte sine ansatte godt. De skapte tusenvis av arbeidsplasser, bekjempet fattigdom og bygde livskraftige og robuste lokalsamfunn.
Den haugianske vekkelsesbevegelsen fostret en rekke entreprenører, i tillegg til Hauge, og var med å sette sitt preg på næringslivet både lokalt og nasjonalt med sitt sterke samfunnsengasjement.
Hauges imponerende litterære produksjon gjorde han ikke bare til Norges mest leste forfatter i sin samtid. Den store spredningen av hans skrifter gjorde han til en betydelig bidragsyter til lese- og skriveopplæringen i Norge på 1800-tallet.
Flere andre haugianere, som jo også ble kalt for lesere, fulgte i Hauges fotspor og skrev både bøker og salmer. I tillegg kommuniserte de med hverandre gjennom en omfattende brevkorrespondanse, noe som utvilsomt var et bidrag til utbredelsen av skrive- og leseferdigheter i deres samtid.
Dessuten engasjerte mange haugianere seg politisk. Vi vet at det i hvert fall var tre haugianere representert på Eidsvoll i 1814 og enda flere engasjerte seg politisk i tiden etter unionsoppløsningen, både lokalt og nasjonalt. De videreførte det sterke engasjementet til Hauge for fattigdomsbekjempelse, folkeopplysning og likeverd.
På Stortinget var de en del av bondeopposisjonen, som i en mannsalder ble ledet av haugianeren Ole Gabriel Ueland (1799 – 1870). Ifølge undersøkelser gjort av professor Ola Honningdal Grytten og førsteamanuensis emeritus Kjell Bjørn Minde var stortingshaugianerne forkjempere for en rekke reformer som en mer liberal næringspolitikk, en omfattende allmueskolereform, styrking av arbeidervelferd og avskaffelse av monopol og privilegier.
Sistnevnte førte til økte muligheter for alle, også de som ikke var del av eliten.
Vekkelse i dag?
Som en oppsummering kan vi si at den haugianske vekkelsen produserte en bevegelse som var kjent for sitt sterke samfunnsengasjement og involverte seg i områder som utdanning, velferd, næringsvirksomhet og politikk. Denne vekkelsesbevegelsen har dermed utvilsomt vært med å forme dagens Norge på disse, og en rekke andre områder.
Interessant nok finner vi lignende resultater som de beskrevet over, dog i ulik grad, når vi studerer andre vekkelser. Vekkelse som en samfunnsbyggende og reformerende kraft ser imidlertid ut til å være undervurdert av mange i dag.
Men spørsmålet er om det ikke er akkurat dette vi trenger for å forme morgendagens samfunn, slik at vi er rustet til å møte de store utfordringene vi står overfor i tiden som kommer.