Vekkelsen starter med fattige og utstøtte

Dagen for­tal­te onsdag om den ka­na­dis­ke be­ve­gel­sen Mo­veIn, som opp­ford­rer krist­ne til å bo­set­te seg i slum­om­rå­der for å nå men­nes­ke­ne der med evan­ge­li­et. In­ten­sjo­nen er god og i en trygg tra­di­sjon som in­ne­bæ­rer å strek­ke ut en hånd til sam­fun­nets ut­støt­te.

Det er en tra­di­sjon som strek­ker seg helt til­ba­ke til Jesus, og som den krist­ne kirke skal være en stolt bærer av.

Det betyr ikke at det er en­kelt. Eller enkle valg å ta. For hvor langt skal en gå for å nå de for­tap­te med evan­ge­li­et?

I da­gens sam­tid er det et ideal å sørge for best mulig opp­vekst­vil­kår for egne barn. For krist­ne for­eld­re vil det bety at man sør­ger for en kris­ten opp­dra­gel­se, og det vik­tigs­te mi­sjons­opp­dra­get er å sørge for at egne barn blir Kris­ti etter­føl­ge­re.

Som kris­ten kirke er det selv­sagt umu­lig å se at store bo­lig­om­rå­der for­slum­mes uten at krist­ne strek­ker ut en hånd. So­si­alt ar­beid hånd i hånd med kris­ten for­kyn­nel­se er sen­tral i vår krist­ne tra­di­sjon. Frel­ses­ar­me­en er uten tvil den or­ga­ni­sa­sjo­nen som i størst grad har holdt fast ved det so­sia­le as­pek­tet.

Evan­ge­lie­sen­te­ret star­tet ved å hjel­pe dem som lå i «renne­stei­nen». Pinse­be­ve­gel­sen hadde i sin tid størst ap­pell til de som var «ne­derst på rang­sti­gen». Hans Niel­sen Hauge løf­tet flere ut av fat­tig­dom enn noen andre i hans sam­tid, og også i bede­hus­be­ve­gel­sen voks­te det frem et sterkt so­si­alt en­ga­sje­ment.

En av de størs­te «suk­ses­se­ne» i de siste to ti­åre­ne er Dream Cen­ter i Los An­ge­les, en me­ga­me­nig­het som ble etab­lert i det tøf­fes­te om­rå­de i Los An­ge­les. Et av de siste ini­tia­ti­ve­ne nå er Mo­veIn i Ca­na­da, som Dagen skrev om i ons­da­gens avis.

«Det er på tide at krist­ne flyt­ter til nabo­lag fordi disse ikke er tryg­ge. Å flyt­te til nabo­lag som er møk­ke­te med høy kri­mi­na­li­tets­rate, mye fat­tig­dom og lav leve­stan­dard og en ufor­holds­mess­lig lav andel krist­ne».

Oslo øst er vel de om­rå­de­ne i Norge som er nær­mest opp til de fat­ti­ge by­de­le­ne i Los An­ge­les og To­ron­to. I en kro­nikk i Af­ten­pos­ten skri­ver Ceci­lie Asker at «Sta­bi­le barne­fa­mi­li­er er nøk­ke­len til en tryg­ge­re til­væ­rel­se i Oslo indre øst. Det hjel­per lite når nors­ke små­barns­fa­mi­li­er ser seg nødt til å flyt­te så snart barna kom­mer i skole­al­der».

Vi tror det er fullt mulig for krist­ne å snu tren­den i ut­sat­te by­de­ler nett­opp ved å flyt­te til disse by­de­le­ne og be­dri­ve det vi kal­ler telt­ma­ker­ar­beid. Det blir der­for litt iro­nisk at mange av de nye me­nig­he­te­ne som etab­le­res først og fremst ap­pel­le­rer til kule kaffe lat­te-drik­ken­de aka­de­mi­ke­re.

Guds­tje­nes­ter kal­les pro­duk­sjo­ner, og de­sig­ne­re bru­kes for å gi det beste inn­tryk­ket for møte­be­sø­ken­de.

Vi tror ikke noen øns­ker seg til en si­tua­sjon der kal­let blir levd ut på bar­nas be­kost­ning. Men sam­ti­dig kre­ver en ra­di­kal tro noen gan­ger et ra­di­kalt valg. I Norge har vi etab­ler­te or­ga­ni­sa­sjo­ner og me­nig­he­ter som har res­sur­ser til å til­rette­leg­ge for de som er vil­li­ge til å flyt­te. Slik at det både går an å være hyrde for fa­mi­li­en og sam­ti­dig leve et evan­ge­li­se­ren­de liv.

Ut­ford­rin­gen går ikke minst til indre­mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne og stor­by­me­nig­he­te­ne.