Debatt
Vekkelser har formet dagens Norge
For å forstå dagens Norge, blir ofte en viktig faktor glemt: vekkelse.
Som beskrevet i innlegget Vekkelsen som forandret Norge formes et samfunn over tid. Og det er en rekke faktorer som bidrar til dette. Summen av disse er avgjørende for å få en helhetlig forståelse av samfunnsutviklingen.
Samtidig spiller de ulike enkeltfaktorene en viktig rolle. Ikke fordi de isolert sett forklarer alt, men fordi de kan bidra til dypere innsikt i drivkreftene som påvirker samfunnet, både positivt og negativt. Ser vi på utviklingen i Norge er vekkelser en av disse faktorene.
Forskningen som har blitt gjort de siste årene på den haugianske bevegelsen viser at den har preget det norske samfunnet på en rekke områder, som for eksempel næringsliv, utdanning, folkeopplysning, og politikk.
Dette er blant annet beskrevet i antologien In the legacy of Hans Nielsen Hauge. Entrepreneurship in economics, management, education and politics. Denne bevegelsen startet som en vekkelse og ble i stor grad videreført av vennesamfunnene som besto av de som responderte på vekkelsesbudskapet. Samtidig banet haugianerne veien for flere folkebevegelser i Norge, som lekmanns- og misjonsbevegelsen.
Flere vekkelser er knyttet til disse bevegelsene som igjen dannet grunnlag for demokrati, velferd og likestilling, som på mange måter preget samfunnsutviklingen i Norge på 1800-tallet. Disse bidragene er etter hvert blitt godt dokumentert, det betyr selvsagt ikke at det kun var disse bevegelsene som bidro.
Flere andre drivkrefter kan åpenbart identifiseres, som arbeiderbevegelsen og fagforeningenes bidrag til arbeideres rettigheter noe senere i historien.
Interessant nok var Norges Misjonsselskap (NMS) tidlig ute, faktisk før det ble innført nasjonalt ved politiske valg, med å gi kvinner stemmerett. De som engasjerte seg i organisasjoner som NMS fikk også verdifull erfaring i hvordan demokratiske organisasjoner fungerer og tok dette med seg videre inn på andre arenaer, som politikk, utdanning og næringsliv.
Vi vet i dag at velfungerende institusjoner er avgjørende for et demokratisk samfunn. Mange slike institusjoner og organisasjoner kom ut av de ovennevnte bevegelsene og dessuten trente de sine medlemmer med utgangspunkt i sunne demokratiske prinsipper for fremtidig bruk i andre sammenhenger.
Både misjons- og lekmannsbevegelsen kom på mange måter ut fra vekkelsesbevegelser og mange som bidro innen disse hadde selv vært i berøring med og blitt påvirket av ulike vekkelser i landet.
Engasjementet for og støtte til utsatte grupper i samfunnet, som fattige og syke, har vært en viktig del av kirker og kristne organisasjoners arbeid opp gjennom historien. Ulike diakonale initiativ så dagens lys på 1800- og 1900-tallet og ble ofte startet av ildsjeler som brant for saken.
Selv om utgangspunktet til dette kan være mangfoldig og mangesidig, har vekkelser også vært en viktig kilde til denne typen arbeid. Det vi i dag tar for gitt at velferdsstaten tar seg av, ble ofte startet av mennesker som ønsket å gjøre noe for andre, og flere av disse igjen var berørt av ulike vekkelser.
Både Frelsesarmeens og Kirkens Bymisjons opprinnelse er eksempler på dette. I England opplevde William (1829–1912) og Catherine Booth (1829–1890) å bli vekket av Gud da de startet sitt arbeid, som etter hvert ble til Frelsesarmeen, blant vanskeligstilte grupper og hjalp disse ved å vise omsorg og gi dem en ny start i livet.
Vekkelse har, med andre ord, bidratt til personlig engasjement fra de som ble berørt.
Frelsesarmeens arbeid i Norge var også preget av dette: Mennesker opplever å bli vekket av Gud og responderer på dette med å engasjere seg i sosialt hjelpearbeid. Vi ser noe av det sammen i etableringen av Foreningen for den indre Mission i Christiania, i dag: Kirkens Bymisjon i 1855, som i løpet av kort tid utviklet seg til å bli et sosialt arbeid blant nødlidende i hovedstaden. Gisle Johnson (1822–1894) var sentral i denne oppstarten, samt i det som etter hvert ble kjent som den johnsonske vekkelsen.
Vekkelse har, med andre ord, bidratt til personlig engasjement fra de som ble berørt. Dette engasjement har åpnet for at flere har gått inn i ulike roller i samfunnet og gjennom dette bidratt positivt til samfunnsutviklingen.
Samtidig har vekkelsesbudskapet hatt en effekt på samfunnet rundt, ved å understreke behovet av verdier som likeverd og nestekjærlighet. Dette igjen danner grunnlag for sosial innovasjon og positive samfunnsendringer.
Dermed ser vi at vekkelse har vært en drivkraft til et aktivt engasjement for å gjøre samfunnet bedre, ved blant annet å lindre nød og bekjempe fattigdom. Dessuten ser vi eksempler på at dette bidro til at man bygde sunne og solide institusjoner som igjen istandsatte flere til tjeneste og aktiv samfunnsinnsats.
Dette engasjementet trenger vi også i dag.