For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

MENNESKEVERD: Vi trenger tid nok til å romme det uplanlagte og ufullkomne, skriver sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal i dette innlegget.

Velkommen til oss, ubeleilige barn

Regjeringen vil ha selvbestemt abort til 18 uker. Jeg kan ikke unngå å kjenne på at samfunnet gir steiner for brød til ufrivillig gravide og barna de bærer.

Publisert Sist oppdatert

Ingen drømmer vel om å ta abort?

Nei, vi mennesker drømmer om å bli tatt imot og omfavnet. Vi drømmer om at det vidunderlige skal skje, at noen skal gå sammen med oss i tykt og tynt, at barna våre skal ha en god fremtid.

Jeg må tenke på ungjenta i Lars Myttings «Søsterklokkene». Hun var med i slåtten på storgarden Hekne. Mens hun raket og svettet, lå «lausungen» hennes i kanten av marka og skrek.

Powered by Labrador CMS