Velmenende prest slår beina under kristen tro

«Gjør døren høy og porten vid» er teksten i en gammel og kjent salme. Forfatteren mente neppe å åpne opp kirken for å tilsette andre med religiøse trosoppfatninger enn den kristne kirkes ståsted, hjørnesteinen Jesus Kristus.

Dagsnytt 18 tar denne sommertiden for seg flere aktuelle problemstillinger knyttet til kirke og trossamfunn.

Andre trossamfunn inn i den norske kirken, var en sentral problemstilling debattprogrammet tok opp. En antakeligvis velmenende prest i Den norske kirke ønsker at kirken kunne ansette muslimer som ikke opplever seg hjemme i moskeene.

Det fremstår både underlig og uklokt, når presten eksemplifiserte for programlederen hvilke oppgaver de skulle kunne ivareta; blant annet sjelesorg og forkynnelse, fikk jeg inntrykk av at det kunne være aktuelt.

Hva skal man si? Vil man slå beina under vår kristne tro, erstatte den, med muslimsk tro og lære, eller så å si «blande kortene » til det ugjenkjennelige så verken kristne eller muslimer kjenner seg igjen. Til sjelelig og kunnskapsmessig forvirring?

Gjennom tidene har mange, også etnisk norske og troende kristne, ikke funnet seg til rette i Den norske kirke som institusjon. Da har nye kristne samfunn og menigheter oppstått, og lever godt med det.

Vi mennesker er forskjellig og har ulike behov også når det gjelder praktisering av tro og hvilke fellesskap vi opplever oss «hjemme» i. Det innebærer mye frivillig arbeid i tillegg til enkelte betalte, mer formelle funksjoner. Uansett ulikt ståsted og utøvende praksis har fundamentet vært det samme: Jesus Kristus.

Ved å invitere muslimske «lærere» inn i betalte funksjoner i den kristne kirke, vil ikke lenger Jesus kunne fremstå som hjørnesteinen i kirken Guds sønn, inkludert i den treenige Gud, men stå i fare for å bli redusert til en hvilken som helst profet, i tråd med muslimsk tro og lære. Med det faller det kristne fundamentet sammen!

Det var forhåpentligvis ikke prestens intensjon, men faren for pulverisering av kirkens kristne tro er utvilsomt til stede.

Når det er sagt, er enhver muslim og personer med annen trosoppfatning velkommen inn i kirkene og gudshusene for øvrig. Det er stort nok rom for alle i Guds hus!

Takk og lov er vi et samfunn med «stor nok dør» der alle trosretninger er velkommen til å utøve sin tro under trygge forhold uten forfølgelse.

Først kalte hun Gud for «gudinne». Så sa hun at nattverden er menneskeskapt. Da fikk kirken nok

Det er tro – ikke vitenskap