Venstresidens taktikker i ny forkledning

Da jeg studerte i Vest-Tyskland på 70-tallet, delte jeg leilighet med to andre studenter. Den ene var marxist-leninist (ml'er). Vi diskuterte en del, bl.a. om kristensosialisme. Jeg spurte hva han som ml'er og ateist mente om kristensosialister. Han svarte: «Det viktigste er at de er sosialister. Det kristne får vi nok plukket av dem etter hvert.» 

Hvordan gjør dere det, spurte jeg. «Vi fremsetter en påstand der vi åpenbart er enige og sørger for en god stemning i diskusjonen. Deretter fremsettes en påstand der vi regner med at det er en liten avstand i våre synspunkter. For den gode stemningens skyld vil de likevel si seg enig fordi avstanden til deres primærstandpunkt er så liten. For hvert steg de tar virker det som det nye standpunktet er deres primærstandpunkt. Slik fortsetter vi med små steg til de er over på vår side.» 

Da serien «Yes, Minister» gikk på NRK fra 1981, var det forbløffende å se manipulerende taktikker (i byråkratiet) som virker. Dette var en utvidelse av mulighetene for påvirkning av menneskers tanker og avgjørelser som jeg fikk se en flik av da jeg diskuterte i Vest-Tyskland.