Ventetiden i rusomsorgen må ned
Når helseministeren varsler økt bruk av private, forutsetter vi at han gjør dette fordi han ser at de utgjør en ressurs - ikke bare fordi de er billigere å bruke, skriver Dagen på lederplass.
Helseminister Bent Høie varsler at regjeringen vil øke bruken av private, ideelle institusjoner i rusbehandlingen. Det er en klok avgjørelse, men helseministeren må merke seg signalene om at den private rusomsorgen er underfinansiert.
Aftenposten fortalte før helgen historien til Espen Bævre , en ung mann som er på avrusning hos Tyrilistiftelsen i Oslo. Bævre forteller at han er topp motivert for å komme i gang med sitt nye liv som rusfri. Han har fått god hjelp og tror at det skal gå bra.
Annonse
Første gang Bævre var motivert for å kutte ut rusen, møtte han imidlertid stengte dører. Han ble så skuffet da han fikk vite at det var ett års ventetid på å få plass på Tyrili at han falt utpå igjen og fortsatte å ruse seg.
De rusavhengige er en av vårt samfunns mest sårbare grupper. Det er ille at hjelpen ikke er der når de trenger det. Nær 1900 personer venter i dag i kø på rusbehandling.
Dette er en dyr kø, både målt i kroner og målt i belastninger for de som ruser seg, for familiene deres og for samfunnet. Derfor er det godt nytt at helseministeren sier at rusmisbrukere skal få raskere hjelp, og at han vil øke bruken av private aktører.
Det er også et positivt signal at helseministeren er opptatt av å utvikle et bedre tilbud om oppfølging til de som venter i kø på langtidsopphold.
Helseministeren viser at han anerkjenner de private og ideelle institusjonene på en helt annen måte enn den forrige regjeringen. «Det er de private som har gått foran og utviklet hele feltet. Våre fremste kompetansemiljøer er hos de private,» sier han til Aftenposten.
Han tar ikke munnen for full. Uten de private aktørene ville norsk rusbehandling punktert. I 2012 sto private institusjoner for om lag 60 prosent av oppholdsdøgnene og 25 prosent av alle refusjonsberettigede, polikliniske konsultasjoner.
En fersk rapport publisert av Helsedirektoratet viser at det ligger god økonomi i økt bruk av private. Faktisk koster ett døgn i rusomsorgen nesten dobbelt så mye i offentlig sektor som i privat. Dette resultatet kan tolkes på flere måter. Én side av saken er at de private driver kostnadseffektivt. De får mye behandling ut av hver krone til beste for pasientene og de pårørende.
Men Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors, har nok også rett når han sier at undersøkelsen viser at de private og ideelle aktørene er underfinansiert fra statens side. De offentlige har mer penger å rutte med, blant annet til flere stillinger per pasient og til forskning.
Annonse
Når helseministeren varsler økt bruk av private, forutsetter vi at han gjør dette fordi han ser at de utgjør en ressurs - ikke bare fordi de er billigere å bruke. Da forutsetter vi også at regjeringen sørger for å gi dem tilstrekkelig finansiering.
Helseministerens neste trekk er å undersøke kvaliteten, både hos de offentlige og private aktørene. Han erkjenner at man ikke har god nok kunnskap om dette og vil opprette et kvalitetsregister. Dette kan være et godt tiltak.
Man bør likevel være åpne for at ulike aktører ønsker å følge ulike metoder og at de fortsatt, så sant det er faglig forsvarlig, får frihet til å gjøre dette.
