Verden må få øynene opp for urettferdigheten på Afrikas horn

Dette er det første politiske besøket fra Norge til det hardt prøvede landet siden revolusjonen i 2019. Etter 30 år med militært diktatur og islamistisk styre er det håp om at den nye overgangsregjeringen vil gi økt demokrati og en bedre fremtid for folket.

På reisen formidlet jeg at Norge vil øke vår innsats i å bekjempe sult og fattigdom. Vi støtter samtidig opp om freds- og demokratiarbeidet i landet. I tillegg er det viktig å anerkjenne Sudans innsats for de titusenvis av forfulgte som har kommet over grensen fra krigen i Tigray i Etiopia. Dette i tillegg til langt over en million flyktninger som allerede er i Sudan, fra regionen.

Amnesty: Etiopiske og eritreiske soldater voldtok og torturerte i Tigray

Da KrF gikk inn i regjering var det helt avgjørende for oss at vi rettet bistanden enda mer inn mot de fattigste og mest utsatte. Det er helt nødvendig. Etter mange år med kraftig nedgang i antall fattige i verden, har kriger, konflikter, klima og covid ført til en stor økning i sult og fattigdom den siste tiden.

Antallet mennesker som sulter i verden er doblet. Flere blir ofre for barnekteskap og menneskehandel. Seksuell vold øker. Verdens Matvareprogram advarer om at matmangelen vil forverres ytterligere i 23 land og konfliktområder i løpet av året.

Sudan er et hardt rammet land hvor Norge nå bidrar inn i flere prosjekter. FN anslår at omtrent 9,8 millioner mennesker i Sudan står overfor akutt matusikkerhet. Tenk det – dobbelt så mange som ikke vet hvor de skal få neste måltid fra, enn det bor mennesker i hele Norge.

I Sudan har langvarige væpnede konflikter ført til humanitære kriser. Klimaendringer og ekstremvær har fått store konsekvenser for landbruket som de fleste livnærer seg av. I januar i år ble 180.000 mennesker i Darfur fordrevet fra sine hjem etter at leirene og landsbyene de bodde i ble angrepet. Flere av dem måtte flykte for andre gang.

Som du skjønner er dette virkelig et plaget folk. Men det siste året har situasjonen blitt enda mer vanskelig.

Krigen i Tigray i Etiopia har ført mange på flukt. I overkant av 50.000 av flyktningene er strandet i flyktningleiren i Um Rakuba øst i Sudan. Her fikk jeg snakke med både barn, unge og voksne som hadde flyktet fra alt de hadde.

Alt de ønsket var å reise hjem til Etiopia igjen, men krigen gjør det helt umulig. Flere av dem hadde opplevd at husene deres ble brent ned og at slektninger og venner ble drept.

Oppi i all ondskapen skal vi være takknemlige for de dedikerte og profesjonelle organisasjonene som har fått på plass telt, mat og skoletilbud inne i flyktningleiren. Norge bidrar tungt inni dette arbeidet, med støtte til både Redd Barna, Flyktninghjelpen, UNICEF og Verdens Matvareprogram. I fjor bidro Norge med 271 millioner kroner i bistand til Sudan. Av dette var 116 millioner kroner nødhjelp.

Men Norges samarbeid med Sudan strekker seg langt tilbake. Allerede for 70 år siden reiste Fredrik Barth til Sudan og bidro til et sterkt samarbeid mellom Universiteter i Khartoum og Universitet i Bergen og Chr. Michelsens Institutt.

Utdanning er helt sentralt for å skape en bedre utvikling i Sudan. Flere av studentene på universitetet jeg møtte denne uken var også svært delaktige i revolusjonen for to år siden som førte til at diktatoren Omar al-Bashir ble avsatt.

Kirkens Nødhjelp har også stått last og brast med sudanerne i mange år. De er den hjelpeorganisasjonen som har vært lengst i Sudan.

På besøk i Sudan besøkte jeg kvinneuniversitet i Afhad som samarbeider med Kirkens Nødhjelp om et eget traumesenter. Der får både barn, unge og voksne tilbud om hjelp for traumer og psykiske lidelser.

Mens andre partier tar til orde for å kutte i norsk bistand, er KrF klokkeklar på at vi skal fortsette kampen for verdens fattige. De siste dagene har jeg med egne øyne igjen fått se hvor avgjørende det er at vi har organisasjoner som er på bakken og bidrar med mat, vaksiner, helsehjelp og utdanning til fattige og forfulgte.

Norsk bistand har skapt forandring for titusenvis av mennesker i de fattigste delene av verden. Nå fører krig, klimakatastrofer og covid igjen til mer fattigdom. Da er det avgjørende at Norge viser at de ikke står alene. Vi vil trappe opp innsatsen for våre medmennesker i nød.