Debatt
Verdens visdom kan ikke løse konflikten i Israel
«Som om Gud ikke fantes», var overskriften på et leserinnlegg av Harald Peter Stette i Dagen 09.11. Umiddelbart tenkte jeg med glede, at her er der en som vil sette søkelys på Guds allmakt, men ble raskt klar over mistaket.
Det var krigen på Gaza H.P. Stette ikke ville blande Gud og Bibelen inn i, som han mente noen kristne hadde en lei tendens til. Videre referer han til bibelord som er brukt, til å rettferdiggjøre en mengde voldsgjerninger opp gjennom historien. Og til sist konkluderer han med:
Annonse
«Det høres jo veldig fromt ut, å satse på Gud og la all vett og forstand fare.»
H.P. Stette har ikke gitt noen råd for krigen, for uten å ikke blande Gud og Guds ord inn i konflikten, men heller bruke verdens visdom som folkeretten og menneskerettighetene til å løse konflikten.
Hvordan er det mulig å forholde seg til Israel som nasjon, uten å bry seg med dens sanne bibelske historiske og grunnleggende opphav?
Når H.P. Stette setter menneskelig fornuft til et guddommelig lys, som en Guds gave, ved å henvise til Rom 2,14f, blir dette vrang lære (Rom 3,10–17). Når han i tillegg knytter Guds landløfter til Israel som løsrevne bibelord, vitner dette om uforstand og åndelig blindhet.
Det finnes ikke et land i denne verden som er så til de grader dokumentert som Israels land, det være seg historisk, juridisk og profetisk. Uten vedkjennelse av denne sannhet som fundament, vil alle anstrengelser med å skape fred i Midtøsten havarere (Mi 4,11–12; Sal 83,1–19).
Å bruke verdens visdom til å løse denne konflikten er som å flytte månen fra dens sted. Å ignorere det Gud har talt i denne sak, er som å stoppe en flodbølge (Sak 12,1–6).
For det står skrevet: «Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær. Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!» (1 Kor 1,19; Åp 1,3; Ordsp 3,5).
