LUTHERSK: Hvordan kan man kreve at ansatte innenfor områder som journalistikk, interkulturell forståelse, pedagogikk, økonomi og musikk skal bidra til å styrke den lutherske bekjennelses plass i samfunnet? spør Kenneth Ellefsen. På bildet ser vi prorektor Lars Dahle ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.
Tarjei Gilje
Verdidokumenter, tilsettingsfrihet og slingringsmonn
Skal et verdidokument ha betydning, utover å være et ideologisk «markeringspunkt», må dokumentet til stadighet tas opp fra skuffen og «holdes varmt». Det må analyseres, diskuteres – ja, endog kritiseres.
Skal et demokrati fungere, er man avhengig av at minoriteters rettigheter også blir ivaretatt. Kristne institusjoner må derfor ha rett til å kunne kreve en tilslutning til sitt tros- og verdigrunnlag ved ansettelse. Hovedlinjene i norsk utdanningspolitikk har anerkjent dette ut fra sentrale menneskerettighetskonvensjoner.
Samtidig erkjennes det et visst slingringsmonn. Informasjonsleder Espen Ottesen sier i Dagen (23.07) at alle ansatte ikke nødvendigvis deler alle NLMs synspunkter.
Han har rett. I praksis har en ved enkelte NLM-skoler ansatt både ikke-troende lærere og lærere med et annet konfesjonelt ståsted enn det lutherske. En har med andre ord lærere som er grunnleggende uenige i NLMs basis og formål, slik det er uttrykt i Verdidokumentet.
