Verdier i praksis

«Jeg har lærtat jeg har rettigheter. Som barn. Som kvinne. Nå forteller jeg det til andre.”

Møtet med den unge jenta, nordøst i Uganda, er et av møtene jeg husker best. De enkle setningene traff meg virkelig. Det er godt at det er en lang reise hjem til hverdagen fra prosjektbesøkene, for da får jeg tid til å reflektere.

Det slo meg faktisk at jenta med sine enkle ord formidlet noe viktig om alle de tre verdiene Strømmestiftelsen bygger sitt arbeid på –verdighet, rettferdighet og solidaritet.

Jeg har lærtat jeg har rettigheter.

Verdighet, er vår første verdi. Her møter vår inspirasjon av Jesus som rollemodell og vårt kristne grunnsyn det praktiske arbeidet vårt for å bekjempe fattigdom. Menneskeverdet – hver enkelt menneskes unike verdi ligger til grunn for menneskerettighetene.

Menneskeverdet er også på mange måter vårt aller viktigste grunnlag i møte med fattige mennesker. Å få mennesker som hver dag har fått høre at de er betydningsløse til å forstå at de har en unik verdi som menneske er selve grunnlaget for utviklingsprosessene vi jobber med er.

Det er også troen på menneskeverdet som driver oss i Strømmestiftelsen til å hver dag kjempe kampen for at mennesker skal få oppfylt sine rettigheter og leve verdige liv.

Som barn. Somkvinne.

«Ingen skal utelates» er mantraet for FNs bærekraftsmål, som er satt for å skape en bedre verden fram mot år 2030. Dette utsagnet minner oss om at det i dag dessverre er svært mange som er nettopp utelatt.

Kvinner og barn er ofte blant de marginaliserte, men de får følge av en lang rekke mennesker som utestenges på grunn av sin tro, sin hudfarge, sin kaste og en hel rekke andre ting vi mennesker sorterer hverandre etter.

Verden lider under en stor mangel på rettferdighet. Klarer vi å gjøre verden rettferdig, vil vi også kunne avskaffe fattigdom. I verden i dag er det faktisk nok mat til at alle kan spise seg mette. Hvis vi fordeler det godt mellom oss.

Derfor har Strømmestiftelsen ikke bare et fokus på de som er undertrykt, men også på de som undertrykker. Klarer vi å få dem som sitter med makten til å forandre seg og behandle alle rettferdig, er vi et langt skritt nærmere en verden uten fattigdom.

Nå forteller jegdet til andre.

Bærekraft. Det er det store og vanskelige ordet i FNs nye mål. Det er det moteordet vi i utviklingsorganisasjoner nesten automatisk tar i vår munn på seminarer og konferanser. Jenta jeg traff i Uganda brukte ikke ordet bærekraft. Kanskje hun likevel greide å si noe viktig om det, bedre enn både meg og de mektige menn og kvinner i FN?

Når vi snakker om bærekraft handler det om at et utviklingsprosjekt skal føre til en varig endring. Om Strømmestiftelsen jobber i en landsby i fem år, skal vi kunne komme tilbake fem år etter og reise med smil om munnen.

Det skal ikke bare være like langt utviklet som da vi forlot stedet. Nei, utviklingen skal fortsette uten vår medvirkning, fordi det er satt i gang prosesser lokalt som ikke lar seg stoppe. Det skal fortsette fremgangen som aldri før når vi trekker oss ut, hvis vi virkelig har klart å gjøre jobben.

En viktig del av dette er at jenter og gutter, kvinner og menn forteller de andre det de har lært og forstått. Når vår tredje verdi, solidaritet, eller nestekjærlighet, virker i mennesker, skjer det store ting.

Da vil nemlig de som har blitt hjulpet at de gode endringene som har skjedd med dem, at dette også skal skje med andre. Når vi gir barn og ungdom utdanning er en viktig del av prosjektet at vi lærer dem å fortelle det de selv har lært til andre, søsken, naboer, venner i sin landsby og nabolandsbyen.

Heldigvis ser vi at kunnskap, bevissthet og gode holdninger ofte har svært lett for å spre seg. Det minnet jenta jeg traff meg om. Steinen er kastet, og ringene sprer seg på vannet. Det er bærekraft og gode verdier i praksis!