Verdier kan ikke vedtas
Som samfunn må vi både verne om våre verdier og vi må etablere nye verdier for en ny tid
Verdiene vi ønsker i samfunnet vårt kan ikke vedtas, de må bygges sten for sten.
Likevel er våre politikere og deres vedtak noen av de viktigste normsetterne vi har når verdier skal bygges i samfunnet vårt.
Annonse
Et samfunn, også det norske, vil alltid være i utvikling. Teknologien er med på å gjøre at verdiene vi har settes på prøve. Det gjør at vi hele tiden må endre hvordan våre verdier praktiseres. Som samfunn må vi både verne om våre verdier, uten at vi blir museumsvoktere over verdier utgått på dato, og vi må etablere nye verdier for en ny tid. Vi mener at Bibelen er en god premissleverandør også når nye verdier skal etableres, slik den har vært siden den første kirke.
Debatten om tidlig ultralyd og blodprøven som kan avsløre Downs syndrom er et godt eksempel på dette. En av de gode verdiene i det norske samfunnet er av vi vil ha plass til alle - også de med sykdom. Derfor sier vi nei til tidlig ultralyd til alle norske kvinner. Nå kan en blodprøve gjøre samme jobben mye mer treffsikkert, dermed er debatten om tidlig ultralyd plutselig blitt helt avleggs.
Selv om det ikke bør være en statlig oppgave å avsløre sykdommer hos ufødte, er det liten tvil om at svært mange vordende foreldre vil komme til å betale for en slik blodprøve. Som samfunn må vi møte dette med et enda tydeligere signal om at vi ønsker den berikelsen det er for samfunnet å ha mennesker med Downs syndrom.
Det er lett å finne gode argumenter for å tillate en slik blodprøve. Foreldrenes mulighet til å forberede seg er en av dem. Når vi samtidig vet at forskningen går fort fremover, vet vi at det bare er et spørsmål om tid før man kan finne alle mulige feil og skavanker ved et foster. Da er det maktpåliggende at samfunnet har verdier og holdninger som gjør at abort ikke blir et ønsket valg. At samfunnet formidler at individets verdi er viktigere enn verdiskapning og ubehag. Det er verdier som må bygges, og som ikke kan vedtas.
Onsdag ble det kjent gjennom Norges største avis at stadig flere kvinner tar abort for å sikre utdannelse og karriere. Når man samtidig er klar over at alderen for førstegangsfødende er gradvis stigende, både i Norge og resten av den vestlige verden, er det åpenbart at det er behov for en verdiforandring.
Det er med glede vi registrerer at abortdebatten det siste året ikke lenger dreier seg om et foster er en celleklump eller ikke. Nå dreier det seg om hvem vi har plass til i samfunnet vårt. Det er en riktig retning. Nå må den debatten fortsette. Norske verdier bør tydelig signalisere at det er plass til alle i vårt samfunn - uansett kjønn, sykdom og fødselstidspunkt.
Det har tidligere vært forsøkt med en verdikommisjon her i landet. Med forsiktighet kan vi vel slå fast at intensjonen var bedre enn resultatet. Likevel har vi verdidebatter hver eneste dag, uten at det er stemplet «verdidebatt» på dem.
Dessverre ser vi at verdidebattene ofte blir drevet av skjebnesakene. Dette er selvsagt ikke heldig, for store viktige valg vil alltid ha negative konsekvenser for noen.
Annonse
Norske politikere har et særlig ansvar i å løfte de viktige sakene opp på et prinsipielt nivå.
