Verdig, rolig, ærlig
Fra et veldig vanskelig utgangspunkt greide Geir Lippestad å utføre det vi må kunne kalle et kommunikasjonsmessig og juridisk mesterstykke.
Det er kveld lørdag 23. juli 2011. Advokat Geir Lippestad står i sjette etasje i Politihuset på Grønland i Oslo og ser ut av vinduet. Plenen nedenfor er full av mennesker, fotoutstyr, TV-kameraer og mikrofoner. Om noen minutter skal han - mannen som har tatt på seg forsvareroppdraget for massemorderen Anders Behring Breivik - møte mediene.
Og ikke bare de norske. Det er verdenspressen som beleirer inngang til Oslopolitiets hovedkvarter.
Annonse
Lippestad føler seg som en skihopper som skal sette ut for en skiflygingsbakke for første gang i livet. Han gruer seg som en hund.
Advokaten tar seg noen minutters tenkepause. Han fisker frem en gul lapp og skriver ned tre stikkord: «Verdig, rolig, ærlig». Så åpnes dørene og Lippestad blendes av skogen av blitzlys.
Det er i sin helt ferske bok«Det vi kan stå for» at Geir Lippestad gir oss innblikk i sine tanker og følelser denne lørdagskvelden, under ett døgn etter at omfanget av massakren på Utøya har gått opp for det norske folk. Den relativt ukjente advokaten hadde tatt på seg det som uten tvil er den vanskeligste og mest krevende forsvareroppgaven i norsk historie siden rettssaken mot Vidkun Quisling. Måten han vil løse oppgaven på vil være avgjørende for hvordan Norge skal komme seg igjennom den største krisen vi har opplevd i fredstid.
For det var hele det norske demokratiet som ble satt på prøve gjennom de vanvittige terrorhandlingene 22. juli. Og det var på ingen måte gitt hvordan vi som nasjon skulle takle de utfordringene vi ble stilt overfor.
En rettsstat må fortsette å fungere også når den blir stilt overfor ugjerninger som nærmest ligger bortenfor den menneskelige fatteevne. Også massemordere har krav på en advokat som ivaretar vedkommendes juridiske interesser. Men hvem vil ta på seg å forsvare en høyreekstremist som har sprengt regjeringsbygget i lufta og målbevisst henrettet barn og ungdommer ved å skyte dem i hodet?
Geir Lippestad var i hvert fall ikke innstilt på å gjøre det da han ble vekket av telefonen grytidlig om morgen dagen etter udåden. Politimannen i den andre enden informerte ham om at en person ved navn Anders Behring Breivik var pågrepet og hadde innrømmet å ha stått bak terroren. Nå ville gjerningsmannen ha Geir Lippestad som forsvarer.
Advokaten hadde lyst til å si nei, men bad om betenkningstid. Tjenestemannen sa at det var greit, men oppfordret ham til å svare raskt. For den arresterte hadde forklart at det også fantes andre terrorceller og flere ueksploderte bomber rundt om i byen. Politiet ønsket gjerningsmannen avhørt så fort som mulig, men Breivik vil ikke forklare seg før advokaten var på plass.
Lippestad beskriver i boken hvordan det til slutt er ansvarsfølelsen som vinner over uviljen. Forsvareren reiser ned til politihuset, møter Breivik og tar på seg oppdraget.
Annonse
Det er ikke enkelt å sette seg inn i den enorme påkjenningen og de personlige kostnadene et slikt ja medfører. Lippestad letter litt på sløret i boken. Allerede mens han sitter sammen med Breivik i det aller første politiavhøret 23. juli, tar hettekledde personer seg inn i hagen til familien og kaster egg og tomater på huset. Samtidig tagges teksten «Lippestad, vi vet hvem du er» sammen med et hakekors rett utenfor hjemmet deres.
Fra dette veldig vanskelige utgangspunktet greide Geir Lippestad å utføre det vi må kunne kalle et kommunikasjonsmessig og juridisk mesterstykke. Han klarte å balansere sin klients rettmessige krav på juridisk bistand med en klar og tydelig avstandstagen fra ugjerningene.
Den norske rettstaten klarte den prøven den ble satt på. Advokat Geir Lippestad skal ha sin del av æren for det. Gjennom hele saken opptrådte han med den verdigheten, roen og ærligheten han hadde minnet seg selv på om kvelden 23. juli.
Faktisk er vi alle Geir Lippestad stor takk skyldig for at han til tross for sin store tvil denne dagen trykket den hånden som holdt drapsvåpnene på Utøya og dermed tok imot advokatoppdraget.
Forsvarergjerningen for Anders Behring Breivik var en oppgave han ikke bare for utførte for sin klient, men på vegne av rettsstaten Norge.
Og dermed egentlig for oss alle.
