Verdipolitikere uten verdier

Sjelden har man vel sett et større paradoks som når såkalte «verdipolitikere» legger seg i selen for å forstå og forklare Vladimir Putins ugjerninger.

Tidligere KrF-politiker Truls Olufsen-Mehus og Konservativts leder Erik Selle har stort sett stått alene blant norske politikere med argumentasjon om at Vesten må se Putins handlinger i et såkalt «realpolitisk» perspektiv – hvor etikk og moral ikke skal spille noen rolle, og hvor det i praksis er den sterkestes rett som gjelder.

Begge har i en rekke artikler brukt mye krefter på å forklare og «forstå» den pågående invasjonen og massedrap på sivile.

Det hevdes at det er Vestens skyld at krigen startet. Det måtte gå sånn, skal vi tro Olufsen-Mehus og Selle.

Putin angrep fordi vi i Vesten ikke gjorde nok for å forhindre krigen. Natos aggressive linje har skylda, russernes interessesfære ble truet. Putin ble presset opp i et hjørne. Faktum er at invasjonen av Ukraina har ingenting å gjøre med Natos utvidelser østover. Ukrainas Nato-medlemskap var et ikke-tema i 2014 og enda mer et ikke-tema i 2022.

De to verdipolitikerne snakker varmt om å forstå, men ikke å stille spørsmål ved begrepet «Russlands interessesfære». Hva gir en stormakt rett til å ha bufferstater og til å invadere og okkupere et naboland?

Olufsen-Mehus og Selle krever at Vesten må akseptere ideen om Russlands «interessesfære» – et begrep som Russland selv tok offisielt avstand fra i 2009 da man undertegnet Founding Act-avtalen med Nato hvor begge parter forplikter seg til å bygge et Europa «uten interessesfærer».

I en fersk rapport fra Frivärld, Stockholm Free World Forum, fastslås det at Putins krig i Ukraina har mye til felles med Hitlers krig og med krigføringen til Hamas i Israel, den skjer uten hensyn til internasjonale avtaler, og uten moralske eller juridiske skrupler. I likhet med Hitler og Hamas foregår krigen med omfattende vold mot sivile, overgrep, angrep mot boligblokker og kjøpesentre, brutale torturmetoder og omfattende bruk av voldtekt.

Professor Janne Haaland Matlary har påpekt at aldri er «sant og usant, riktig og galt så klart som i denne konflikten». Eller som Joel Ystebø fremholdt under Oslo Symposium i 2023: «Sjeldent har det vært enklere å ta stilling til en krig, som det er denne gangen.» Det er derfor oppsiktsvekkende når selverklærte «verdipolitikere» viser så stor iver etter å «forstå» Putins ugjerninger. Har man mistet evnen til å skille mellom rett og galt? Hvordan ville en lignende øvelse i å «forstå» Hitlers forbrytelser fremstått?

I en artikkel i Nordnorskdebatt.no sammenligner Olufsen-Mehus Russlands invasjon i Ukraina med Natos humanitære intervensjoner og advarer mot å sende våpenhjelp til Ukraina fordi det vil føre til «unødvendig tap av liv uten å endre utfallet». Erik Selle har fremholdt: «Svaret er ikke å pøse våpen inn, eskalere denne krigen.» Dette er et ekko av Putins egen propaganda.

I et av de siste intervjuer før han døde, gikk realpolitikkens «grand old man», Henry Kissinger, langt i å erkjenne at han hadde tatt feil om Putins intensjoner overfor Ukraina, og han argumenterte for at Ukraina må bli medlem av Nato så snart krigshandlingene er over. Han mente det ville være feil om Ukraina må gi opp territorium mot «fred».

Både Olufsen-Mehus og Selle har brukt whataboutism-argumentasjon og flyttet fokus fra Russlands invasjon til andre konflikter, som Natos bombing av Libya, krigen i Irak, krigen i Jugoslavia osv. Hva med USA i Latin-Amerika, og hva med Monroe-doktrinen, spør Erik Selle.

Professor Matlary karakteriserer dette som en snedig argumentasjonsteknikk for å trekke oppmerksomheten bort fra urett og skyld. Der er en «form for relativisering … som er farlig fordi den gjør oss usikre på de objektive verdier og normer som gjelder, både i våre demokratier og i forholdet mellom stater».

Russlands angrepskrig i Ukraina kan ikke rettferdiggjøres av Natos bombing i Libya eller USAs angrep på Irak. En feil kan ikke rettferdiggjøre en annen.

Olufsen-Mehus og Selle hevder at fred bare kan oppnås gjennom forhandlinger. Ville de brukt den samme argumentasjonen overfor Hitler? Ingen tok til orde for forhandlinger med Hitler i 1943. Hva skal det så forhandles om? Hvor mye territorium Ukraina må avstå mot et løfte om «fred» fra Putin? Hvordan kan man stole på en mann som to uker før invasjonen hardnakket benektet at Russland hadde planer om å invadere Ukraina?

Til tross for alle løgnene og avtalebruddene ønsker Olufsen-Mehus og Selle at man skal inngå en fredsavtale med Russland? Hvordan vet man at Russland ikke vil bruke fredstiden til å bygge seg opp militært for så ta en ny jafs av Ukraina på et senere tidspunkt – slik de gjorde både i 2014 og i 2022?

Det er et paradoks når Erik Selle som har engasjert seg sterkt imot at Israel skal inngå våpenhvile med Hamas, argumenterer for at Ukraina må inngå våpenhvile med Russland. I begge tilfeller er en våpenhvile en fordel for den aggressive parten som startet konflikten. En fredsavtale nå vil være en kapitulasjon hvor frontlinjene fryses og Russland i realiteten belønnes for sin aggresjon. Ville verdipolitikerne ha brukt lignende argumentasjon dersom Russland hadde okkupert norsk territorium? Ville vi måtte avstå land for å spare liv – og mot usikre løfter om «fred»?

Er det i samsvar med kristen etikk å ikke ta stilling til ondskap og urett, og i stedet la kynisk realpolitikk og den sterkestes rett styre våre holdninger til den urett som nå begås mot Ukraina og dets folk? Hva slags konsekvenser ville det hatt dersom de allierte hadde stilt seg «realpolitisk» likegyldig til Nazi-Tysklands behandling av jødene?

Det er tankevekkende når verdipolitikere og andre nylig ble irettesatt av medieviter John Færseth: «I stedet for å late som om dere er for 'realpolitikk' og 'fred', fortell oss heller hva som er positivt med en russisk seier, og hvordan det vil være bra for Europa eller eventuelt for resten av verden?»

Ifølge Klaus Hoffman, rådgiver for Ukrainas statsadvokat, er det for tiden under etterforskning 133.000 tilfeller av russiske krigsforbrytelser i Ukraina. Er tiden kanskje inne for å ta et oppgjør med det forkvaklede tankegodset om stormakters «interessesfærer» som har utløst krig og massedrap på sivile?

Regjeringen belønner terror

Ukraina, Gaza og Taiwan