Debatt
Vesten på ville veier
En stor takk til Olof Edsinger som i en meget interessant artikkel (Dagen 30. august, side 3), der han argumenterer for at «Vesten er på glattisen».
I mange år har jeg vært både forundret og fortvilet over at så mange kristne (ikke minst politikere, biskoper, prester, pastorer og andre med lederansvar i menighet og samfunn) i så liten grad viser interesse for utviklingstrekk som hele tiden drar vår sivilisasjon i bekymringsfulle retninger.
Annonse
I den grad vi ser et samfunnsengasjement fra nevnte hold, er dette gjerne svært så selektivt; man fokuserer på visse hjertesaker, men velger omhyggelig å overse alle elefantene i rommet som vokser for hvert år som går. Eller, enda verre, noen velger i visse spørsmål å ty til bagatelliseringer og bortforklaringer.
Mange ser ut til å mene at vår teknologi, vår velstand og vårt demokrati gjør våre samfunn så robuste at de «utfordringene» vi stadig oftere leser om i (de alternative) mediene, bare er for krusninger på overflaten å regne.
Dette er en alvorlig feilberegning, så langt jeg kan bedømme, og jeg tenker at Ole Paus treffer spikeren på hodet når han sier at «vi har alt, men det er også alt vi har».
Det er viktig at kristne (og da særlig ledere) ikke skjermer seg fra nødvendig erkjennelse om hvor alvorlig utviklingen faktisk er.
Formaningen til Laodikea-menigheten i Åpenbaringen 3:17 passer dessverre godt på store deler av Vesten: «Du sier: ‹Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.› Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.»
De av dere som gikk glipp av Edsingers artikkel, oppfordres herved til å finne den fram og lese. Han avslutter slik: «Og fortsatt er det mye å være stolt av både i USA og i Europa. Men det er farlig å ta sin privilegerte posisjon for gitt. Spesielt hvis man fører en politikk som ødelegger det våre fedre og mødre bygget.»
Vi har alle en felles forpliktelse både til å forvalte arven fra våre fedre og mødre, og dessuten til å ivareta våre barns og barnebarns fremtid.
