Vestlandske fylkesveier koster liv

Det er opp mot 90 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveiene enn på riksveinettet. Nå må fylkespolitikerne våre løfte trafikksikkerhet og fremkommelighet høyere opp på den politiske dagsorden.

Fylkesveinettet er jevnt over i elendig forfatning landet over, og Vestland fylkeskommune anslår vedlikeholdsetterslepet til cirka 14 milliarder kroner. Skal vi tro Rådgivende Ingeniørers forening (RIF), som anslår etterslepet på fylkesveiene nasjonalt til 700 milliarder, er Vestlands anslag i overkant optimistiske. KNA er bekymret for hva det enorme etterslepet på fylkesveiene i fylket vårt har å si for trafikksikkerheten til bilistene.

RIF skriver i sin rapport fra 2021 at etterslepet på fylkeskommunale veier vil øke med daværende bevilgninger, og det har ikke vært nevneverdige økninger i budsjettene siden den gang. Data fra den nasjonale veidatabanken viser også tydelig at fylkesveiene i mye større grad er smalere, brattere og ofte har dårlig veidekke.

De politiske partiene som søker makt i Vestland for kommende fylkestingsperiode, skylder velgerne å komme opp med en offensiv plan for hvordan veinettet skal løftes opp til en akseptabel standard.

KNA og våre medlemmer vil heie fram enhver politiker og ethvert parti som vil løfte standarden på veiene på Vestlandet, som blant annet er den landsdelen som sammen med Nord-Norge er mest utsatt for skred, har mangelfulle omkjøringsveier og gjengroing langs veiene. Det er et ekstra alvor befunnet med dette temaet, da det handler om liv og helse.

Regjeringspartiene er tydelige i sine plattformer på at etterslepet på fylkesveiene skal innhentes. Dette reflekteres også i noen grad i regjeringsplattform, Hurdalserklæringen, hvor det slås fast at regjeringen skal utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.

Halvveis ut i regjeringens styringstid er det lite spor av penger og ingen spor av forpliktende planer. Regjering og storting fra de fleste partier har med andre ord mye å svare for.

I en rapport slo Riksrevisjonen nylig fast at dårlige veier medvirker til rundt 30 dødsulykker i året. Fra før har statens egne fagetater slått fast at det er opp mot 90 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveiene enn på riksveiene.

Når vi har så sterk faglig dokumentasjon på hva som er konsekvensene av elendig veistandard fra ulike offentlige og private faginstanser, er det en unnlatelsessynd å ikke utøve det politiske lederskapet som kreves for å få veiene opp på en akseptabel standard. Dette vil KNA på vegne av hverdagsbilistene målbære fram mot valget 11. september.