Vi drepte alle Jesus, men han gikk i døden for oss

Det har vært diskutert i Dagen nylig hvorvidt det var jødene eller bare deres ledere som drepte Jesus. Et sentralt bibelvers jeg ikke har sett i denne sammenheng er bønnen apostlene ba etter løslatelsen av Peter og Johannes (med mine klammer):

«Ja, i sannhet slo de seg sammen i denne by [jødefolkets ledere] mot din hellige tjener Jesus, ham som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus [repr. for romerne] sammen med hedningene og Israels stammer, for å gjøre det du i din makt og etter din plan hadde bestemt skulle skje» (Apg 4,27–28).

De, for ikke å si vi, er alle med der. Men Gud, her titulert Despota (= suverene Herre) sto bak det hele. Det var hans kjærlige vilje at Jesus måtte dø. Ellers ville ingen av oss blitt frelst.

Vi mennesker er både enkeltpersoner og del av grupperinger, større (som nordmenn) eller mindre (som medlem i Dnk), og i den aller største er vi del av menneskeheten. Det var menneskeheten som drepte Jesus; det pga. familiesynden som bor i oss alle.

Hvem drepte Jesus?

Det er riktig at Jesus går i rette med de skriftlærde og fariseerne, av Johannes kalt «jødene», og han divergerer Abraham fra dem ved å si: «Men dere vil drepe meg – en mann som har sagt dere sannheten, som han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham» (Joh 8,40).

Men også Abraham var en synder; han løy og lot seg friste av Saras forslag om å hjelpe Gud litt. Altså var Abraham som deg og meg med på å drepe Jesus fordi hans synd også var med på korset.

Men Abraham levde da lenge før Jesus? Nei, sier Jesus: «Før Abraham var, Jeg Er» (Joh 8,58). Jesus levde lenge før Abraham og han og hans Far besluttet lenge før slangen dåret Adam og Eva, å frelse de som tror: «I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt» (Ef 1,4).

«Where you there when they crucified my Lord?» Sangen stiller mange spørsmål, men svaret er Ja; vi var alle der, du og jeg; ingen er unntatt. Anette Trettebergstuen og Jon Kvalbein var der. Tonje Brenna og rektor Bjørn Valde ved Innherred kristne skole i Mosvik var der. Aleksej Navalnyj og Vladimir Putin var der. Vi drepte alle Jesus, men han gikk i døden for oss.

Det hender av og til vi må utvide perspektivet. Det var en tid alle var Charlie Hebdo; noen år senere gikk vi med t-trøyer med «I am George Floyd».

Nå bør vi alle være Aleksej Navalnyj. Den beste mannen Russland kan ønske seg sitter nå i en konsentrasjonsleir for å dø. Først forgiftet de ham, deretter, etter hans rekreasjon i Tyskland, fengslet de ham ved retur Russland. På dobbeltcellen har de satt ham sammen med influensasyke.

Det siste vi har hørt er at han nå utsettes for langsom forgiftning (små doser), noe han har kjent på magen, og har derfor sluttet å spise.

«Jødene» drepte ikke Jesus

Marita fra Gjerdrum-skredet forteller i en podkast hvordan naboer med fare for eget livs sikkerhet gikk i hennes eget tempo (med brudd i ryggen etter hopp fra 2. etasje) for å støtte henne ut av rasområdet.

Jesus var oss da han gikk til korset.

Det fortelles om to menn. Den ene var kristen; den andre ikke. Han trodde ikke at Jesus hadde tatt ham og hans synder med opp på korset. Nei, det stemmer, det, sa den andre. Da de spikret Jesus opp, gikk det av en flis, og på den sto ditt navn skrevet. Det er løgn, ropte mannen. Ja, men da er du frelst!

Hva skulle jeg be om for Aleksej som ble frelst ved å lese Jesu ord i Matt 5,6: «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes»? Ikke kan han spise den forgiftede maten. Slutter han å spise, tar det 45 dager. Jeg har selv sett en på et sykehjem jeg arbeidet gjorde det på den måten.

Da kom en virkelig godbit fra GT til meg; den om Elia og ravnene. Men Elia var utendørs, Aleksej får nok aldri kjenne frisk luft, kjenner jeg sadisten Putin rett.

Så det ble: Herre, send en engel med brød, melk og kjøtt hver morgen og kveld til min bror Aleksej.