Vi er blitt livredde for å støte eller såre noen

Flere overskrifter og debatter har fanget min interesse i sommer:

«Tror ikke på fortapelsen lenger», «Håper Gud har en plan B», «Jesus kommer ikke snart tilbake», «Hele Bibelen er ikke Guds ord».

Joh 10,10 forteller om en tyv (Satan) som bare stjeler og myrder og ødelegger. Ja, så sier halvparten av skriftstedet. Ganske ensformig, tenker jeg. Men er vi ensrettede og fokuserte, blir det ofte effektivt. Ut fra lignelsen om såkornet kan vi tydelig slå fast at det er Guds ord som skal tas bort fra menneskene sitt hjerte før det får slå rot.

2 Kor 10,3–6 taler om tanker som blir som bygninger/festningsverk i sinnet vårt og hindrer oss i å se åpenbaringen i Ordet. Vårt ansvar er å ta dem til fange og bringe dem til taushet under lydighet til Ordet.

Eller som Apg 2,42 sier: «Hold urokkelig fast.» De nektet å slippe tak i Ordet. Følelser kommer og går. Tider og trender endrer seg. Ordet står evig fast.

I dag granskes det nøye for å finne andre ord å bruke i oversettelsene. Ord som vår hårsåre generasjon mer kan akseptere. Ingen må jo føle seg krenket. Folk gjør krav på å være sin egen gud. Min identitet, mine følelser og opplevelser om meg selv er det rette. Ikke hva Skaperen selv har sagt og ikke hva biologien prøver å fortelle oss. Jeg er sjef i mitt eget univers.

Det er lett å forføre troende i dag, fordi mange er ikke skriftlærde, men styrt av strømningene i tiden. Det var noe med lysets engel vi leser om. Utenpå gullforgylt, men hva skjuler seg bak det falske lyset?

Snillisme, humanisme og menneskefrykt fører til et uklart budskap. Vi er livredde for å støte eller såre noen.

Det mangler ikke på råd i Bibelen: 1 Kor 2,1–8; 1 Joh 2,18–29 og 2 Kor 11,3–6.

Når omskrivninger og fortolkninger skaper forvirring og uro, er det tid for ettertanke. Det er kanskje ikke gull alt som glimrer?

Når enkelte vers tas ut av Skriftens sammenheng og brukes bevisst feil for å fremme en sak, burde varsellampene lyse hos oss.

Når egne erfaringer og opplevelser løftes over Skriftens autoritet og Ordet omskrives for å tilpasses mitt levesett, har vi snudd alt på hodet. Det var vel ikke vi som skulle forme ham i vårt bilde, vel? Jeg har alltid trodd det var han som skulle forme oss til sin likhet ved Ordet og Ånden.

Nei, vi trenger Berøa-mentaliteten tilbake. Ikke være fornøyd med 20 minutters lett forkynnelse en gang i uken som høster mest mulig likes på sosiale medier.

Når folk som har studert i 30 eller 50 år endrer teologi, sier de fleste at de har tvilt seg fram til nytt ståsted. Mon tro om det er hele sannheten? Hva om det ikke er et snev av ytre påvirkning? Barn eller barnebarn eller familie som kommer ut av det såkalte skapet gjør det plutselig ikke så lett lenger å stå fast på egen overbevisning. Plutselig er det ikke så lett å skille sak og person. Å mene noe annet enn folkeopinionen, er jo slett ikke alltid hyggelig heller.

Eller kanskje man har stått på usynlige graver så lenge at en har blitt mer hjernevasket enn man er klar over. Falsk og forførerisk lære er ånd som smitter.

Alle av oss vil møte ulike fargekulører i livets vandring. Desto viktigere er det å krype tettere inn til hans bryst og fylle seg med Guds ord. Det styrker og trøster, gir håp og viser veien videre. Det kan bli mange tårer, men han tørker også tårene bort og kommer med lindring og legedom. Mitt liv og Guds ønske for meg i hans Ord stemmer ikke alltid overens. Svaret er ikke å endre på Gud, men la han fortsette å endre oss.

I Luk 13 leser vi om hvetekornet og ugresset. Først ved innhøsting kunne ugresset synes slik at det kunne plukkes vekk. Etterligninger eller surrogater av evangeliet florerer i dag. Vi må våge å stå opp for sanningen i dag og ikke flyte med strømmen.

Jesus var ikke bare mild og snill. Han var tydelig.

Hans egen disippel Peter fikk høre det. «Du har bare sans for det som hører til mennesker, Peter.» Hvilken disippel hadde taklet en slik rettledning i dag?

Herodes fikk høre det: «Gå og si til den reven...»

I Matt 23 leser vi om de skriftlærde og fariseerne: «Ormeyngel. Hyklere. Hvitkalkede graver. Dere gjør folk til helvetes barn verre enn dere selv» osv.

Om Jesus kommer før eller midt i trengselen eller etterpå er ikke det viktigste for meg. Han kommer, og han ber meg være åndelig våken til enhver tid og be slik at han finner meg klar den dagen han kommer

At en kan lese Bibelen uten å tydelig se at det utkrystalliserer seg to utganger av livet, er uforståelig. Men det er vel den snille, humanistiske Jesus som gjør det slik at det går bra med alle til slutt. Det er jo supert, ikke sant? Vi trenger ikke omvende oss, for det er jo ikke noe som heter synd.

Kanskje vi går for plan B? Sorry. Plan B fins bare i ønskene våre fordi vi tenker på alle vi er glad i. For Gud gjelder plan A. Det handler om å si ja til Jesus i nådens tid. Guds kjærlighet er utløst gjennom Jesu forsoning og oppstandelse, og valget er menneskene sitt. Si et ja når en kjenner det banker på hjertedøren og ikke forherde sitt hjerte og oppleve en evighet uten Gud

Men alt i Bibelen er vel ikke Guds ord? Hele Bibelen er innåndet av Gud og forfatterne skrev drevet av Den hellige ånd.

Jeg tror at vi er på oppløpssiden før Jesus kommer tilbake. Hvor lang oppløpssiden blir, vet jeg ikke, men jeg vet at den blir lengst for den som ikke er trent for å stå løpet ut.

Blir det mer omskrivninger og endringer av teologi nå, sitter vi snart igjen med bare omslaget. Alt er ikke Guds ord» (bort med litt). «Ingen fortaping (bort med litt til). Ingen Jesu gjenkomst snart (bort med litt til).

To innhøstinger stiger fram. Innhøsting av mennesker som er kalt av Gud og høst som skiller ugresset fra hveten tydeligere og tydeligere.

Jeg har tenkt å bidra i begge oppdragene.

Hvorfor skremmes mange kristne bort fra sosiale plattformer?

Det er ikke enten eller, men både og