For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner

Du kan betale med vipps

Er du allerede abonnent?

KJØP

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Debatt

SKILLE: Det vil danne seg en økonomisk kløft mellom de samfunnene som utløser tilskudd, og de som ikke lenger gjør det, mener Ingrid Rosendorf Joys og Erhard Hermansen.

Vi er ikke tjent med A- og B-lag i Tros- og livssyns-Norge

Publisert Sist oppdatert

Veien fram mot den nye tros- og livssynsloven, som trådte i kraft 1. januar 2021, var lang. Den påfølgende fasen med tilpasning til nye rapporteringskrav og systemer har også vært utfordrende, særlig for de minste tros- og livssynssamfunnene, som i vesentlig grad baserer seg på frivillig arbeid.

Slik er det med alt som er nytt, det kommer man ikke utenom. Vi hadde imidlertid håpet at vi nå ville vi få ro til å fordøye erfaringene med alt det nye. Slik ser det ikke ut til å bli.

Det kommer dessverre ikke som noen stor overraskelse. Alt da lovutkastet var ute til høringer og ble drøftet i Stortinget i 2019, anmodet vi daværende statsråd, Kjell Ingolf Ropstad, om å jobbe fram et bredt politisk forlik som opposisjonspartiene, som nå sitter i regjering, kunne leve med.

Powered by Labrador CMS