Vi er mange som har erfart skyggesiden i NLM

Det har vært diskutert mye om varslinger i NLM i mediene. Jeg har ikke noen nye argumenter å bidra med, men jeg vil si noe om hvordan det personlig er å stå i denne type situasjon, noe jeg synes ikke er kommet så godt fram.

Jeg er en av dem som er blitt utsatt for maktmisbruk i NLM. Det er forhold som jeg ikke ønsker å komme nærmere inn på her, men som har skapt vonde sår i livet mitt.

De siste årene har noen stått frem med sine historier, samtidig som mange av ulike grunner ikke har gjort det, jeg tilhører den siste kategorien. Daglig har jeg tenkt på å si noe, tusener av ord er blitt skrevet, men jeg har rett og slett ikke tørt.

NLM åpner for kvinner i sentralstyret

Jeg har vært redd for hva som vil møte meg om jeg deler min historie. Vil folk tro på det jeg forteller? Hva vil skje med min relasjon til andre i organisasjonen? Men nå klarer jeg ikke å la vær å si noe.

Jeg har vært heldig. Jeg har fått saken min behandlet på det jeg har opplevd som en god måte, og har en meningsfull jobb i organisasjonen. Men i den siste tiden har jeg møtt flere av dem som ikke har vært så heldig. Å høre deres historier har gått inn på meg.

Her er historier som kan ta nattesøvnen fra enhver av oss, historier om overgrep og maktmisbruk som har ført til uførhet, ensomhet, følelse av utestengelse, frafallelse av tro etc. Dette er ting som har foregått, og dessverre fremdeles ser ut til å foregå i vår organisasjon.

Mitt ønske med å skrive er at flere i NLM må våkne opp. Ta på alvor, vise omsorg og ikke minst lytte til de som forteller om vonde sår i møte med organisasjonen. Her er flere som har gått ensom i mange år uten å ha blitt spurt om hvordan de har det.

Jeg trodde i min naivitet at jeg var blant få som hadde blitt utsatt for urett i NLM. Dette var helt til høsten 2020, hvor flere begynte å sette ord på hva de har opplevd.

Noen gir inntrykk av at det bare er Endre Stene og noen til som står bak bråket i NLM. Men det er helt feil, vi er mange, urovekkende mange, vi tør bare ikke å stille oss frem. Påkjenningen blir for stor.

Det er heller ikke bråk vi driver med. Mange av oss har lang fartstid i NLM, ser på NLM som vårt åndelige hjem og har venner og familie her. Vi ber rett og slett om å bli hørt og tatt på alvor, noe som jeg trodde var det minste vi kunne forvente i en kristen misjonsorganisasjon.

NLM: Nye muligheter for misjonskvinnene

Jeg har sett flere av de som har stått frem med vonde erfaringer bli møtt med harde ord. Særlig har det rystet meg at det blir brukt bibelvers mot kritikere. Jeg har blitt så skuffet over at mange kan kommentere så hardt om ting de kanskje selv ikke har opplevd. Det gjør vondt.

NLM har en visjon jeg fremdeles har tro på, og det er viktig å få frem at det foregår mye bra arbeid i NLM, men dette må ikke dekke over skyggesidene i organisasjonen vår.