Vi har fått en ny ruspolitikk uten flertall på Stortinget

Bruk og besittelse av narkotika bør være straffbart. Behandling og helsehjelp til rusmisbrukere må styrkes. Politiet må fortsatt prioritere bekjempelsen av narkotikabruk blant ungdom, og de bør ha de nødvendige virkemidlene til å bekjempe narkotikakriminalitet.

Dette er KrFs holdning i ruspolitikken, og i fjor sikret også Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet flertall mot en rusreform som avkriminaliserte bruk og besittelse av narkotika til egen bruk.

Støre argumenterte den gang med at det er to «solidariteter» som begge er viktige i saken: For det første solidariteten med de tunge rusmisbrukerne, som er en sårbar gruppe som trenger helsehjelp og behandling. For det andre solidariteten med unge mennesker som står i fare for å havne i rusmisbruk. For denne siste gruppen er både forebygging og klare konsekvenser ved brudd på lovgivningen viktig. Dette er fornuftige betraktninger som også KrF kan støtte.

Denne våren har det kommet tre høyesterettsdommer og et påfølgende rundskriv fra Riksadvokaten som hevder å bygge på «lovgiversignaler». KrF har ingen formening om Høyesteretts avgjørelser som sådan, men paradoksalt nok skapes en situasjon det på ingen måte er flertall for i Stortinget.

Støres to «solidariteter» blir ikke ivaretatt i dagens rettstilstand. På den ene siden har man ikke fått et løft av helse- og behandlingstilbudet for rusmisbrukere, som Stortinget var enig om som en grunnplanke for rusreformen. På den andre siden advarer politiet om at deres arbeid for å bekjempe narkotikakriminalitet og hindre at nye rekrutteres inn i miljøet blir vanskeligere i og med de nye signalene.

Riksadvokaten legger til grunn i sitt rundskriv at det er rusreformutvalgets forslag til hvor store doser narkotika du kan besitte straffritt, som gjelder. Dette til tross for at disse terskelverdiene ble forkastet av Stortingets flertall. Det ble også sterkt kritisert av politiet i deres høringsskriv til rusreformen.

Mengdene narkotika som nå ikke får konsekvenser, overgår langt det en rusmisbruker normalt besitter. Det gjør også at organiserte kriminelle, som profitterer på salg av narkotika lettere vil kunne unnslippe straffeforfølgning ved at selgere kan bevege seg i rusmiljøene med en rekke rusdoser på seg uten å risikere straffansvar om de blir stoppet av politiet.

Politimester i Vest politidistrikt, Kaare Songstad, advarer i Bergens Tidende om at praksisendringene medfører at politiet mister noe av kontakten med brukermiljøet, det blir vanskeligere å ta bakmenn og de gjør det lettere for kriminelle miljø å selge narkotika.

Regjeringen har varslet at de vil at «forbudet mot bruk og besittelse av narkotika til egen bruk skal bestå …», men det skal gjøres endringer slik at «mennesker med rusavhengighet møtes med helsehjelp og ikke med straff». Nå er rettstilstanden endret, uten at dette er blitt fulgt opp.

Regjeringen bør derfor snarest innføre en rusreform, i tråd med egen og stortingsflertallets vilje, før ny praksis får satt seg.