Vi har ikke råd til å miste håpet

Kjære venner og deltakere i kampen mot antisemittisme

Glasskårene fra de knuste vinduene i jødiske hus, forretninger og synagoger som lå igjen i gatene og glitret som krystall i Berlins gater 1938, har for alltid blitt stående som symbol for starten på den mest omfattende planlagte kollektive etniske rensingen av jøder en gang for alle. Jøder, kvinner og menn ble utsatt for hard voldsbruk.

Jøder over hele Tyskland ble lynsjet, og deres eiendommer ble ødelagt av mobb. Jødiske hjem ble smadret. Hundrevis av synagoger ble brent, og kirkegårder skjendet. Mange ble sendt i konsentrasjonsleirer.

Antisemittisme på sitt grusomste! Det industrielle folkemordet på jødene som etnisk gruppe hadde startet. Voldshandlingene som startet denne natta endte opp med 5–6 millioner jøder torturert og drept på utspekulert bestialsk vis.

Nytt kollektivt angrep på jøder

Vi som kjenner historien som skjedde den gang, har gjennom de siste ukene fått oppleve et nytt kollektivt angrep på jøder – etterkrigshistoriens verste! 1400 jøder drept i tillegg til flere hundre gisler som angrepet, mishandlet og bortført fordi de er jøder – og denne gang skjer det ikke i Europa eller andre deler av verden, men i jødenes eget hjemland – Israel.

Landet som jøder til alle tider etter 1948 anså som alle jøders trygge havn, er nå blitt landet hvor jøder daglig må være forberedt på tilfluktsrom, terror og krig. En organisasjon – Hamas – som til slutt også den norske regjering etter noen dagers tenkepause kunne benevne som terrororganisasjon, gjennomførte historiens mest grusomme folkemord i etterkrigstid mot jøder i sitt eget hjemland.

Så er det likevel kanskje ikke det mest overraskende at fiender av jøder med mål om å utslette Israel og rense verden for jøder planlegger og gjennomfører den type grufulle handlinger.

Mer alarmerende er det at en hel verden nærmest over natta settes i fyr av mennesker med antisemittiske holdninger dager etter at Israel starter selvforsvaret av nasjonens innbyggere mot historiens største overgrep mot jøder etter Krystallnatta i -38.

Sterk økning i antisemittisme

Den mest troverdige organisasjonen i verden for rapportering av antisemittisme, Anti Defemation League, kan melde om en økning på mer enn 300 % antisemittiske handlinger i USA i løpet av siste måneden.

I England rapporterer politimyndighetene om en økning på over 600 %. Og over hele verden rapporteres det om kraftig økning av vold og overgrep mot jøder. Det samme gjør politimyndighetene i Norge. Hva forteller det oss?

Historien gjentar seg. Sterke grupperinger over hele Europa som ønsker å fortie jødenes historie eksisterer fortsatt og de blir stadig flere. Ideologier som forårsaket den menneskelige lidelse jødene opplevde, lever i beste velgående blant oss.

Gammelt budskap i ny innpakning

Budskapet har ikke stilnet, men fått en ny innpakning. Også i vårt land er det grupperinger som driver en målbevisst kampanje for å forfalske historien. Sanne demokrater tar avstand fra jødehatets gamle kledning.

Men det dukker opp i ny forkledning, tilpasset en ny tid. Vi opplever i dag en kraftig oppblomstring av antisemittisme og demonisering av Israel. For jødene i Norge og store deler av verden er resultatet at stadig flere skjuler sin jødiske eller israelske tilknytning. Jøder i Norge opplever i disse dager truende hendelser mot sine hjem, fordi de er jøder.

Jøder står fram og forteller om en hverdag som på kort tid har endret seg fra en helt vanlig og fredelig livssituasjon til å måtte la være å bære Davidsstjerna eller sin kipa i frykt for ubehagelige antijødiske holdninger.

Et angrep på demokratiske verdier

Når jøder i Norge ikke lenger kan leve i trygghet, er ikke det bare et angrep på jødene som bor i Norge. Det er et alvorlig angrep på våre demokratiske idealer om at alle i vårt land skal leve i fred og trygghet. Det kan ingen som ønsker å stå opp for de demokratiske verdier lukke øynene for.

Ja, også i vår del av landet hvor vi nesten ikke har jødiske innslag, er ordet jøde blitt et skjellsord. I norske skolegårder er «jøde» det mest brukte skjellsordet blant skoleelever selv om det totalt er bare 160 jødiske elever i norsk skole.

Stereotyper av jøder som de griske, de hevngjerrige, som lurer og bedrar lever i beste velgående. Når drapstrusler og sjikanering får prege hverdagen for jøder i Norge i 2023, må vi stå opp og si ifra!

Et varsku

For det bør være et varsku til alle deltakere i kampen mot antisemittisme når mange nordmenn sammen med store grupper av europeere kan gi uttrykk for forståelse når synagoger blir angrepet eller satt i brann i vår egne verdensdel –

«Jødene har bare seg selv å takke.» Det er vanskelig å forstå det annerledes enn at en skjev informasjonsstrøm fra forholdene i Midtøsten har bidratt til å åpne slusene for at folk tydeligere og stadig oftere gir fritt løp for antijødiske holdninger. Men enda mer alarmerende er det å registrere at antisemittismen blomstrer der det ikke oppholder seg jøder.

Den historiske antisemittiske tradisjon med å demonisere jødene overføres på staten Israel. Derfor er markeringen i dag ikke bare en kamp mot jødehat, men også en viktig markering for at jødene i verden skal ha sitt eget hjemland, Israel. Historien om det europeiske industrielle folkemordet må fortelles igjen og igjen.

Enkeltskjebnene må minnes. Ikke minst nå, når antisemittismen i vår vestlige verden eksploderer, og det nygamle jødehatet demonstrerer sin uhyggelige livskraft. Antisemittismen er på fremmarsj igjen i store deler av Europa, og det er viktig å reagere og minnes, ikke glemme.

Ikke råd til å miste håpet

Vi er her i dag for å gi vår stemme i kampen mot jødehatet i Norge og Europa. Vi er her i dag for å gi vår støtte til det jødiske folket uansett hvor de måtte bo i verden. Vi er her i dag for å stå opp for jødenes rett til egen stat, Israel.

La meg avslutte med å sitere fra oppropet fra Det mosaiske trossamfunnet i Norge som jeg antar alle vi som er samlet her for markering av Krystallnatta ønsker å stille seg bak:

«Vi står i disse dager med Israel og det israelske folket som kjemper mot krefter som ønsker å utslette dem. Vi tenker på gislene og ønsker å gjøre alt vi kan for at de skal frigjøres. Vi står med uskyldige israelere og palestinere som er rammet av terrorhandlingene og krigens grusomheter.

Det er lett å miste håpet og menneskeverdet i disse mørke dager, men det har vi ikke råd til. Vi må alle sammen be for fred og tro at den kommer så snart som mulig.»

Midtausten: Terrorens makabre matematikk