Vi har noe å lære hverandre, men ikke gjennom sammenblanding

Thomas Merton (1915-1968) er en av mine inspirasjoner når det kommer til katolsk møte med Østens religioner.

På den ene side gikk han langt i å anerkjenne den gjensidige nytten som kan finnes i å fordype seg i den andres tro og praksiser. Dette henger for øvrig godt sammen med katolsk spiritualitet og forståelse av logos, der Guds nærvær kan gjenkjennes over alt i det som er sant og hellig (i ordets rette forstand). Dette har røtter tilbake til kirkefedrene og vi finner det tydelig til stede hos Augustin. Slik sett kan kristen tro også berikes i møte med Østens religioner, noe Merton er en av de fremste eksponentene for.

På den andre side, gitt denne dyrebare holdningen, som ikke lukker universet inne i sneversyn og mangel på respekt, er det å skjelne i møte med det andre en del av både teologiens og spiritualitetens oppgave. «Prøv åndene om de er av Gud,» formaner kjærlighetens apostel i sitt første brev. Teologi er ikke til pynt, det handler om troens dypeste prinsipper og grunnmønstre. Derfor er ikke kristen teologi adaptiv til andre religiøse tradisjoners praksis helt uten videre.