Vi i verden og hvalens verdi

Jeg vil fortelle dere historien om hvalene. For lenge siden reddet en hval profeten Jona fra den sikre død. Hvalen hentet Jona fra dypet, spyttet ham opp på land og fortsatte med sitt. Jona hadde flyktet fra Gud, men vendte nå om, dro til Ninive og sørget for at tusenvis av mennesker og dyr ble berget fra undergang.

Kan hvalene hjelpe menneskeheten i dag? Nyere forskning viser at hvalene i havet har større verdi enn vi har forestilt oss.

Først en liten omvei. Hva er det som bestemmer en levende skapnings verdi? Økonomisk verdi er enkelt. I dag er reker verdt litt over 300 kroner per kilo. Du får én reke for skarve 3 kroner. Verdi måles alltid ved å sette noe opp mot noe annet. Setter vi reker opp mot reinsdyr, for eksempel, ser vi raskt at ett reinsdyr er mer verdt enn én reke.

Sammenligner vi reken med en golden retriever i stedet, regner vi ikke lenger bare økonomisk. Vi lar følelsene våre til dyret få verdi. Det er vanskelig å få sterke følelser for en reke, så den taper lett for hunden. Verdi er altså ikke bare et økonomisk tall.

Hvor mye er et menneske verdt? For de fleste vil det være absurd å sette en økonomisk verdi på mennesker. Likevel vil de aller fleste si at vi er mye mer verdt enn dyr. Dette er godt og rett, og ikke minst bibelsk! Jesus sa: «Se på ravnene! (…) Hvor mye mer verdt er ikke dere enn fuglene!» (Lukas 12,24).

Legg merke til at Jesus ikke sa at fuglene har lite eller ingen verdi. For å bruke et enkelt eksempel: En tusenlapp har bare verdi så lenge ett kronestykke har verdi. Sier vi at én krone ikke er verdt noen ting, mister også tusenlappen sin fulle verdi. Jesus sier at mennesket er verdt mer enn dyrene. Sier vi at dyr ikke har verdi, underkjenner vi vår egen verdi. Sier vi derimot at dyr, fugler, reker og hval har stor verdi, øker vi vår egen verdi proporsjonalt!

Både bibel og biologi lærer oss at hver enkelt skapning, stor eller liten, har egenverdi og sin rettmessige og verdifulle plass i skaperverket.

Hvis vi virkelig mener at mennesker er verdifulle, må vi ta natur og bærekraft på alvor for å kunne fortsette å leve verdifulle liv. Bærekraft betyr at ressurser vi høster har forutsetninger for å regenerere slik at vi kan høste like mye litt senere. Det motsatte er sakte, men sikker utarming og ødeleggelse.

Så hva da med hvalen? Hvilken verdi har den? I dag er det cirka 1,2 millioner hval i verdens hav. For 400 år siden var det fire ganger så mange. I 2020 ble det høstet 650 tonn norsk hvalkjøtt til en samlet verdi av 24,6 millioner kroner. Det er ikke så mye. Norsk hval har samme verdi som to hytter med egen brygge på Tjøme.

Skogen med trær er jordens ene lunge, havet med plankton er den andre. Verken mennesker eller dyr får nok O

2 uten et sundt og velfungerende hav. Plankton er bittesmå planter som lever i øvre vannlag der det er sollys. De trenger lys, vann og næring. Mesteparten av næringsstoffene i havet er på bunnen der det er helt mørkt.

Det er her hvalen kommer inn. Den dykker ned i dypet, spiser, tar med næringsstoffer opp til overflaten, skiter det ut og gjødsler planktonet. Hvalen er havets traktor! Vi får ikke dyrket nok mat til verdens befolkning uten traktorer. Slik er det også i havet. Uten hvalene forblir for mye næringsstoffer i dypet og fotosyntesen blir ikke gjødslet.

Ikke nok med det. Hvalens gjødsling av plankton gir mer krill, som gir mer fisk, som gir mer mat til oss. Verdens fiskebestand gikk ned, og ikke opp da man høstet mye hval! Hvalen er havets gjeter. Den spiser noe fisk (slik gjeteren spiser noe sau), men den legger til rette for at mer fisk enn den spiser vokser opp. Et paradoks, men livet er fullt av paradokser. Det blir mer fisk av mer hval!

Og enda ikke nok med det. Økt fotosyntese gir økt CO

2-fangst! Bare én enkelt hval sørger for fangst og lagring av 33 tonn CO

2 (både ved å lagre i egen kropp, men også ved å legge til rette for økt planktonkonsentrasjon). Én hval bidrar til større CO

2-fangst enn 1.500 trær til sammen.

Økonomer har sett på dette og estimert at én levende hvals bidrag til CO

2-fangst alene er verdt 20 millioner kroner (mot 600.000 kroner per døde hval til slakt). Her er ikke gevinsten av økt fiskebestand tatt med. Hvalen er verdt mye mer enn vi tror.

Kritikere vil kanskje si at hvalen beiter på våre fiskekvoter. Det blir mindre fisk der hvalen spiser. Dette er sant nok. Men vi kan ikke bare telle fisk i fjordarmen der hvalen nettopp har spist. Vi må telle i kjølvannet. Plankton, krill og fisk multipliserer i kjølvannet av hvalen. På kort sikt blir det mer fisk til fiskerne og ikke mindre når vi lar hvalen være i fred.

«Herre, hvor mange dine gjerninger er! (…) Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store. Der stevner skipene fram, der er Leviatan (hvalen*), som du har skapt til å leke med. Alle venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. Du gir, og de sanker, du åpner hånden, og de blir mettet med det gode» (Salmene 104,24–28).

Det blir ikke flere hval ved å kun anerkjenne hvalens verdi som Guds lekekamerat, fiskegjeter og traktor. Vi må legge til rette for dens eksistens. Vi må slutte å bruke havet som søppelplass for plast og gamle fiskeredskaper, bilbatterier og kjemikalier. Vi har alle sett bilder av død hval med buken full av plast. Det er ikke den type karbonfangst hvalen skal drive med.

Vårt eget personlige forbruk må ned for at ikke plast fra fiskerinæringen, mikroplast og kjemikalier fra klesindustrien og søppelberg i Asia skal finne veien til havet. Det koster oss noe å redusere eget forbruk.

Så se på hvalen med håp og handling, og vit at jo flere hval og hegrer og humler som får leve, jo bedre får barna dine det. Barna er mer verdt enn dem.

For lenge siden hjalp en hval Jona. Kanskje kan hvalene om litt hjelpe jorden?

*Leviatan kan bety «stort sjødyr som bøyer seg». Hval er sannsynligvis en bedre oversettelse i akkurat denne salmen. Se gjerne en filmsnutt av knølhvaler som fisker.