UENIGE: Vi må våge møtet med dem som er uenige. Også derfor er det bra med generalforsamling. Fordi de forhåpentligvis, og dypest sett, står i sannhetens tjeneste, skriver Tarjei Gilje. Foto: Tarjei Gilje
Vi lærer av dem vi er uenige med
Vi gjør Gud liten hvis vi tror at han er avhengig av en sminket enighet for at evangeliet skal ha fremgang.
I løpet av et par uker i juni var det mitt privilegium å intervjue generalsekretærene i både Norsk Luthersk Misjonssamband og Normisjon. Intervjuet med NLMs Øyvind Åsland stod på trykk mandag for nesten to uker siden, og intervjuet med Anne Birgitta Langmoen Kvelland kommer tidlig i neste uke. De representerer begge organisasjoner med bredt nedslagsfelt og dype røtter i norsk kristenhet.
De har begge sitt utspring i den lutherske lavkirkeligheten, og de er begge i ferd med å finne sin nye plass i et samfunn som har endret seg en god del fra organisasjonene ble etablert på 1800-tallet. Og de har begge generalforsamling denne sommeren.
Da jeg skulle forberede intervjuene var det naturlig å gjøre seg kjent med de to treårsmeldingene som blir presentert på generalforsamlingene. Og jeg måtte bekjenne overfor kolleger og venner at jeg antakelig har blitt yrkesskadet: jeg kjente at det kriblet i magen da jeg fant frem dokumentene. Den reaksjonen kan kanskje ikke alle kjenne seg igjen i.
