Vi må alle engasjere oss for våre barn og unge

En viktig forutsetning for at vi som barn, vokse og eldre skal leve våre liv i frihet og videre ha et godt liv i samfunnet, er at vi føler oss trygge. Det er grunn til å ofre den kriminalitetsutvikling blant våre unge håpefulle innbyggere flere tanker nå foran et viktig kommunevalg.

I første halvår 2023 ble det registrert 1.744 anmeldelser med mistenkt 10–17 år i hele Oslo politidistrikt, skrev politimesteren i Oslo i et innlegg i politiforum.no nylig.

Oslo er og har vært den byen med mest kriminalitet og vil fortsette å være i tet når det gjelder den utviklingen, men det er ikke bare uskyld og gode forhold blant de unge andre steder i landet heller.

Grov vold utøvd av ungdomsgjenger mot uskyldige mennesker er ikke noe engangstilfelle lenger. Nylig ble en lett funksjonshemmet mann slått ned i en bygd på Vestlandet av en ung gutt. Mannen fikk kraniebrudd og hjerneblødning. Offeret ligger på sykehuset i bevisstløs tilstand. Politiet har video av hendelsen.

Ungdomsvold og gjengkriminalitet er et tema som stadig blir omtalt i media medfølgende kommentarer fra politi, forskere, politikere, foreldre, barnevern, ungdomsarbeidere, m.m. Voldsbruken har blitt råere, kniver er involvert i slagsmål, gjenger banker opp enslige offer og filmer overgrepene som igjen sendes ut i sosiale media.

Dette igjen blir karakterisert som nye «trender» blant ungdom og skaper angst og usikkerhet hos mange unge og de som har barn og unge i familien. Selv om volden ikke alltid direkte kan knyttes opp mot gjenger, er utøvelsen av volden ofte gjengrelatert.

Samtidig lanserer politikerne «forebyggende tiltak» for å bekjempe kriminalitet blant unge med stadig nye bevilgninger over kommunale budsjett. I skolene er det mange tiltak og prosjekter mot de forskjellige «onder» som ungdommen kan komme ut i sin ungdomstid. Mange av disse prosjektene er sikkert gode og nyttige, men fungerer de eller har de fungert på noen effektiv måte?

Det er viktig i denne sammenheng at vi alle engasjerer oss for våre barn og unge. Barnevern og politi kan ikke gjøre jobben alene.

At vold og kriminalitet er økende til tider er nok riktig, men oftest er det påvirkning av alkohol som er den underliggende faktoren som spiller inn på volden. De fleste forbrytelsene blir begått under påvirkning av alkohol, men dette kommer sjelden fram i media. Barn og unge trenger forbilder i dagens samfunn, og dette igjen viser viktigheten av at foreldre og voksne ser på sitt eget forhold til det de skyller ned i halsen i helgene.

Narkotiske stoffer blir i dag i større grad brukt mer enn før i enkelte ungdomsmiljøer. En nylig undersøkelse publisert av FHI (folkehelseinstituttet) viser at «cannabis er det mest brukte illegale rusmiddelet i Norge. En av fire har prøvd cannabis i løpet av livet, mens rundt 5 prosent oppgir å ha brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene.

Hvorfor blir det ikke mindre vold og gjengkriminalitet?

I motsetning til tidligere år, var det små forskjeller mellom menn og kvinner i bruk av cannabis i 2022. De sentralstimulerende stoffene kokain, ecstasy/MDMA og amfetaminer er de mest brukte illegale rusmidlene etter cannabis. Også disse stoffene er mest utbredt blant menn og i de yngste aldersgruppene. Bruken av kokain blant unge voksne har økt noe de siste årene.»

Kriminalitet og voldsbruk i samfunnet koster mye i menneskelige lidelser og i kroner når regnskapene gjøres opp. Grov kriminalitet utøvd av gjenger er et angrep på demokratiet og bør få konsekvenser som vi ser igjen i samfunnet.

Nå før kommunevalget er det betimelig å spørre hvorfor ikke disse problemene vises igjen i debatten blant de politikerne som ønsker å delta i styre og stell.