Vi må be uavlatelig for land og folk

De siste årene har en meget aggressiv og pågående bevegelse fått dypt feste også i Norge. Med voldsom kraft påvirkes våre politikere til å heise noe de kaller for «Regnbueflagget» på landets offentlige bygninger.

Det er nå kommet så langt at Stortinget har vedtatt en ny flagglov som skal gjøre det helt lovlig å henge dette flagget på blant annet flaggstangen utenfor rådhusene i våre kommuner.

Hvordan skal vi som kristne mennesker stille oss til dette? For en gjenfødt krisen som leser sin Bibel, er det meget enkelt å fastslå at denne bevegelsen er en djevelsk åndsmakt som er forutsagt skal oppstå mot avslutningen av denne nådens tidshusholdning.

Derfor må vi ikke bli overrasket over den intensitet og ufattelige oppmerksomhet saken får i våre media. Både mediefolk og våre politikere blir som beruset når de skal behandle dette tema.

Det synes som om all fornuft og kritisk sans er forduftet. Dette siste er ofte elementer som preger sataniske åndsmakter.

Det ene kommunestyret etter det andre vedtar at dette spesielle flagget skal henge utenfor rådhuset, hvor tradisjonen alltid har vært at det er det samlende norske flagget som har hatt enerett på flaggstangen. Det synes opplagt at våre politikere ikke kan vite hva flagget og bevegelsen står for.

For det første består den såkalte regnbuen på flagget av bare seks farger – mens Guds regnbue som ble satt i skyen til et tegn over Guds løfte, har syv farger. Den fargen som er utelatt er den fargen som i det hebraiske alfabet representer Messias.

Jesus er på en måte fjernet fra det såkalte «Homoflagget». Så er det altså sekstallet som står igjen – det som Bibelen omtaler som et menneskers tall! Men jordens skaper er fjernet fra denne bevegelsen.

Videre representerer denne «Pride-bevegelsen» en kjønnsideologi som er diamentralt forskjellig fra Bibelens lære om mann og kvinne. Det blir løgnaktig definert et utall av kjønn, og selv barn kan bestemme om de vil ta kirurgiske inngrep for å endre sin skapte kropp i tråd med de forskrudde tanker som tidenes villfarelse har prentet i dem.

Nylig fortalte en eldre mann fra en landsens bygd: «Jeg traff en nabojente som går i kommunal barnehage. Hun er fem år.

Hun spurte om mitt navn og jeg svarte henne. Er du gift, spurte hun. Ja, svarte mannen. Er du gift med en mann, var neste spørsmål fra den fem år gamle jenta.»

Jenta gikk i en barnehage hvor en av barnehageonklene lever sammen med en annen mann, og hvor hun fikk offisiell norsk opplæring i at det er helt likegyldig om en forelsker seg og bor sammen med en mann eller en kvinne.

Og så snakker forkjemperne for «Pride-bevegelsen» om oss som står imot denne villfarelsen, som bakstreverske fra et annet århundre. De tolerer ikke annerledestenkende i det hele tatt.

Verden går fremover, sier de. Men det er løgn: Verden går tvert imot mot sin egen undergang! All kjent historie og i tillegg Bibelen vitner om at når disse krefter er kommet så langt som de er kommet nå, er det bare Guds inngripen som kan berge kloden fra utslettelse.

Og Gud vil ifølge sitt eget Ord gripe inn og først frelse ut sine fra denne verden ved bortrykkelsen – så vil han en meget kort tid la ondskapen herske fritt, for til sist å selv gripe inn med sin dom!

Det bør være selvsagt at alle som kaller seg kristne, tar sterk avstand fra denne ugudelige og djevelske bevegelse. Som kristne er vi lys i denne verden, og elsker synderen, men ikke synden.

Vi er representanter for Jesus og er satt inn i forlikelsens tjeneste. Uansett hvor langt et menneske er kommet på syndens veg, er det nåde å få ved å vende om til Gud og ta imot Hans fullbrakte frelse.

Bibelen advarer oss hvordan tiden etter hvert skal bli:

«Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottene, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.» ( 2. Tim. 3, 1-5)

Vi står nok midt oppe i denne tiden nå, og vi bør være i uavlatelig bønn for land og folk. Jesus kommer meget snart igjen!