Vi må elske vår nestes kirke, ikke snakke nedsettende om den

Kjære Heidi Frich Andersen. Først vil jeg ønske deg til lykke med konfirmasjonen og din innlemmelse i Den katolske kirke. For mange er dette en lang reise, for noen blir kanskje reisen for lang. Å konvertere lar seg ikke alltid gjøre, av ulike omstendigheter. Hjemlengselen, sorgen over ikke å få del i alle sakramentene, søndagsmessene og eukaristien må en kanskje da leve med, og det kan være tungt. Det er mye en kan savne i Den norske kirke.

Men én ting reagerer jeg på i ditt leserinnlegg. Å snakke ned sin tidligere kirke, og med det også andre kristne, å bruke nedsettende ord som «koseklubb» og «klapp på skulderen-kirke» mener jeg vi bør holde oss for gode for. En bør lese katekismen og lytte til den hellige pave Frans i så henseende, her er det kort og godt ikke rom for den slags ytringer.

Jeg møter dessverre holdninger blant katolikker som synes det er greit å snakke ned andres kirker, menigheter og forsamlinger. Døpte, fromme, gode, troende søsken i Kristus som har ett ønske i livet, å følge ham. Dette er sårende.