Leder

HÆRVERK: Den jødiske gravlunden i Trondheim ble vandalisert i april.

Vi må innse det forferdelige. Vi er midt inne i den alvorligste bølgen av jødehat siden krigen

Skyene mørkner på nytt, men denne gangen har verdens jøder en trygg havn.

Publisert Sist oppdatert

Tendensen var helt tydelig allerede fra starten.

Nærmest umiddelbart etter det ekstreme terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor begynte rapportene å komme om en eksplosjon i antisemittisme rundt omkring i verden.

Israelske jøder hadde blitt massakrert, og nå skulle også jøder andre steder i verden få unngjelde.

Fra Tyskland ble det meldt om at antall antisemittiske handlinger økte med 240 prosent i uken etter terroren. I Sør-Afrika var det samme tallet hele ni ganger høyere den første måneden etter angrepet.

I Frankrike, det vesteuropeiske landet med størst jødisk befolkning, rapporterte innenriksminister Gerald Darmanin om at det var gjennomført 819 antisemittiske handlinger i perioden fra 7. oktober og ut måneden. Til sammenligning ble det i hele 2022 meldt om 436 slike episoder.

Den kanskje verste antisemittiske angrepet i etter 7. oktober skjedde i Dagestan i Russland der en antisemittisk mobb stormet flyplassen for å angripe et fly fra Tel Aviv. Målet var å skade jødiske passasjerer.

Etterhvert som tiden har gått og tallene har blitt sikrere, trår helhetsbildet enda tydeligere frem. Vi står overfor en bølge av antisemittisme som ser ut til å være den verste siden krigen.

I Storbritannia var 2023 det året med flest antisemittiske episoder og aksjoner på nesten 40 år. Den britiske organisasjonen Community Security Trust, som arbeider med sikkerhetssituasjonen for landets jødiske minoritet, registrerte dobbelt så mange antisemittiske hendelser som året før.

Fra den andre siden av Atlanteren meldes det om at fjoråret var det året med mest jødehat-relatert vold siden man begynte å måle dette sent på 70-tallet. I perioden etter massakren registrerte organisasjonen Anti-Defamation League like mange antisemittiske handlinger på tre måneder som de vanligvis gjør på et helt år.

– Det jødiske samfunnet i USA står nå overfor et trusselnivå som er enestående i moderne historie, sa Anti-Defamation Leagues toppleder Jonathan Greenblatt til TV-kanalen NBC da tallene ble kjent.

Og det vanligvis fredelige Norge er heller ikke noe unntak. Jødiske graver vandaliseres i Trondheim og i Oslo må synagogen ha døgnkontinuerlig politibeskyttelse.

Antisemittismen, den sykelige tilstanden som bare ikke-jøder blir smittet av, men som det til slutt kun er jøder som dør av, ble ikke kurert etter Holocaust. Det evige hatet svant ikke bort sammen med røyken fra kremasjonsovnene i Auschwitz.

Jødene er ennå i dag, i vår tid, i presens, det mest forfulgte folket i verden.

Men når skyene nå igjen er i ferd med å mørkne, så er det en viktig forskjell.

Denne gangen er ikke jødene avhengig av andres nåde. De behøver ikke leve i spenning om hvorvidt grenser holdes stengt, slik så mange, Norge inkludert, gjorde da fortvilte jødiske flyktninger søkte beskyttelse mot nazistenes jødehat i mellomkrigstiden.

For det finnes en nasjon, en stat blant FNs 193 medlemsland, som er opprettet nettopp for å være denne trygge havnen. Et nasjonalhjem for det jødiske folket «der de ikke mer skal være utsatt for ydmykelser, forfølgelser, pogromer og massakre», som Haakon Lie formulerte det.

Dette er den historiske oppgaven for staten Israel, sionismens edle hensikt.

Det evige hatet svant ikke bort sammen med røyken fra kremasjonsovnene i Auschwitz.

Powered by Labrador CMS