Debatt
Vi må ta avstand fra oktober-massakren
Vi kan ikke være en troverdig stemme i oppgjøret med fortidens og vår samtids antisemittisme, dersom vi ikke tar uforbeholden avstand fra 7. oktober og de antisemittiske kreftene som sto bak.
Vi har hørt det så mange ganger. Personer som løfter fram hvordan de står i fremste rekke i kampen mot antisemittisme, før de viser at de ikke forstår hva de snakker om.
Det kan være studenten som går med en plakat som fremstiller en davidsstjerne i søpla sammen med teksten «Keep the world clean», før hun i etterkant hevder å ha bli misforstått og uttaler «Jeg elsker jøder».
Annonse
Det kan være kirkelederen som får beskjed fra flere jøder at de opplever at hun bagatelliserer den jødiske erfaringen, før vedkommende går i forsvar og legger skylden på de jødiske stemmene og at de har «misforstått».
Eller det kan være utenriksministeren som kaller seg en venn av Israel, mens hele den jødiske verden opplever norsk politikk og uttalelser som den mest antisemittiske i Europa.
Hvorfor har det norske samfunnet så store problemer med å lytte seg inn på den jødiske erfaringen? Hvorfor har vi så lite sympati med dem? Hvorfor er det så vanskelig for oss å akseptere den jødiske og den israelske virkelighetshorisonten og å se dette med flere øyne?
Vi kan ikke belære jøder om hva antisemittisme er
De tre eksemplene illustrerer noe en stadig observerer i det norske samfunnet. Vi har svært liten troverdighet i vår kamp mot antisemittisme, så lenge vi ikke evner å stoppe opp og ta inn over oss den jødiske erfaringen.
Det holder ikke med en rask setning eller to om hvor viktig det er å ta avstand fra antisemittiske ytringer. En må stoppe opp der. Puste litt, lytte til jøder og tilegne seg en forståelse av hva antisemittisme er, som er i tråd med den jødiske erfaringen. For det er jøder som får kjenne hva antisemittisme er. Ingen andre.
Norske ledere, politiske-, sivilsamfunnet, akademiske, kirkeledere, og andre ledere, har et langt stykke å gå for å vise en slik forståelse. Mange, både jøder og israelere, er skuffet over kirkelederes ensidighet og manglende evne til å tydelig vise medmenneskelig omsorg, også for jøder og israelere.
Oktober-massakren var antisemittisme av verste sort
Annonse
Oktober-massakren var en brutal og umenneskelig aksjon. Det var antisemittisme av verste sort. Det var ikke bare drap, men også tortur, lemlestelse, voldtekt og likskjending. Over 1.200 mennesker ble drept og over 200 tatt til gisler. 7. oktober er den største pogromen siden andre verdenskrig.
Skal vi kunne være troverdige i vårt oppgjør med fortidens og nåtidens antisemittisme, må vi ta avstand fra ideologien som førte til 7. oktober, uten forbehold. Ledere i Hamas har uttalt at de vil gjenta 7. oktober inntil Israel er utslettet. Ledere både i Hizbollah og Iran kommer med oppfordringen: «Drep jødene!»
Tenn et lys og still gjerne opp på minnemarkeringer
Det er all grunn til å stille opp og markere denne sørgedagen. Kirkens egen historie er full av svik mot det jødiske folk, og kirkelig antisemittisme påførte dem store lidelser. 7. oktober gir oss en mulighet til å markere at vi i dag ønsker å stå sammen med dem. Vi oppmuntrer alle kirker til å tenne et lys denne dagen for å minnes ofrene 7. oktober.
En slik markering står ikke i motsetning til et engasjement for palestinerne. Tapene og lidelsene i Gaza berører oss sterkt, og i disse dager må vi også be for situasjonen på Vestbredden og i Libanon, i det nordlige og sørlige Israel. Vi må ikke slutte å be om og arbeide for fred for folkene i Det hellige land og i Midtøsten.
7. oktober vil bli markert som en særskilt sørgedag i synagoger over hele verden, også i vårt land. Denne dagen er en anledning for oss som kristne til å vise at vi deler deres sorg, vil stå sammen med dem og ta avstand fra enhver form for antisemittisme. Også i vårt land skal det være trygt for jøder å være jøder.
