Vi må tenke nytt for å skape fred i Midtøsten
Valget er klart og enkelt: Å støtte fredsinnovasjon og en positiv fremtid, eller å støtte videreføring av krig, lidelse og ingen reell fremtid.
Spør ungdommen som ønsker å gjøre verden til et bedre sted, som ønsker å komme med den neste oppfinnelsen, vil produsere en ny kur eller medisin, rent vann for de tørstende, nye kommunikasjonsmetoder, miljøvennlige kjøretøy, forbedre synet til halvblinde - spør ham eller henne: Hva trengs?
De vil fortelle deg, at det viktigste er å skape nye ideer og se fremover. Å se fremover og legge til side fortidens begrensninger. De vil fortelle deg at nye områder må utforskes, at veier som ikke ble sett på som mulig før, må tas.
Annonse
Dette er hva som nå skjer i deler av Midtøsten: Freds- og normaliseringsavtaler mellom Israel og fire arabiske land. Innovasjon i fred.
Et genuint forsøk på å se positivt fremover, for å finne ut hvordan vi kan samarbeide for at ting skal bli annerledes enn før, bedre enn før.
Det nye året gir nytt håp til hver og en av oss, et håp til å bli med på fredsinitiativet som kun beveger seg fremover.
Israel er et innovasjonsland. Jødene kom ut av forfølgelse og Holocaust, og skapte og skapte og skapte – et nytt land, et inkluderende fritt demokratisk samfunn for alle, et landbruk som fikk ørkenene til å blomstre, sofistikert utstyr for sykehus, smartmobiler, syn for blinde, de beste musikerene osv.
Å alltid se framover. Å utvikle. Å innovere. Og i den harde, grusomme, noen ganger dødelige realiteten i Midtøsten å overleve.
Og nå innoverer vi fred. Ikke alene, men sammen med andre som ønsker å se fremover, forbedre, drømme, bygge en fremtid, og vil samarbeide i stedet for å krangle.
Det finnes alltid de som aldri ser fremover. De er forankret i fortiden, og de gjør alt for å sikre at fremtiden forblir som fortiden.
De snakker mye om en bedre fremtid for barn i Midtøsten, men de holder barna tilbake i sin fortid; i fortidens virkelighet med fortidens løsninger.
Annonse
I dag, i juleuka, erkjenner de ikke engang kontrasten mellom det raskt synkende antallet kristne mange steder i Midtøsten og det faktum at julen i Israel vil feires av et kristent samfunn som er i stadig vekst.
BDS-tilhengere fremstiller seg selv som bærere av det gode, men de roper på boikott og ekskludering. De snakker om fred, men når de ser opprettelsen av fred i disse dager, demoniserer de den.
De setter seg på listen med landene i Midtøsten som er imot freden. På listen over de landene som lover kriger, massakre, kamper, evig lidelse, uten glimt av en positiv fremtid.
Valget er klart og enkelt: Å støtte fredsinnovasjon og en positiv fremtid, eller å støtte videreføring av krig, lidelse og ingen reell fremtid.
Ved årets ende vil jeg invitere dere til å bli med oss fremover på stien for fred. Tillat meg til slutt å ønske dere alle et riktig godt nytt år!
