Vi må våge å være tydelige på vår støtte til Israel

Hilsen i anledning Israels 70-årsjubileum, Oslo konserthus, 29.04.2018

Kjære venner av Israel. Israel ble til og jødene fikk sin egen stat mer på tross av enn på grunn av. Et folk på flukt i årtusener, forfulgt og forhatt spredt utover hele verden. 2. verdenskrig hadde igjen bekreftet et syn på jødene som 2. rangs mennesker som hadde hovedskylden for alt som hadde gått galt i vår verdensdel.

En hel verden hadde valgt å lukke øynene for tidenes industrielle nedslakting av jødene med en begrunnelse: De forpestet menneskeheten og måtte ryddes av vegen.

Som blant annet et resultat av et forsøk på gjenoppretting av noen av de mest alvorlige forbrytelsene jødene var blitt påført som folk, besluttet det nyetablerte Forente Nasjoner å godkjenne et landområde som hadde vært jødenes hjemland for noen tusen år siden som jødenes nasjonalstat. En trang fødsel hadde skapt grunnlaget for en ny framtid for et forhatt og jaget folk.

De første vel 800.000 kom til et land uten nevneverdige naturressurser eller andre kilder til å bygge ei framtid på utover den hjernekapital, pågangsmot, framtidstro og idealisme jødene som kom til landet selv representerte.

Jødene som etter hvert strømmet til sitt nye hjemland hadde vokst opp under diktaturer og mistet slektninger og alle sine eiendeler under Holocaust. De jødiske flyktningene fra arabiske land måtte ofte reise uten sin livskapital fordi den var konfiskert.

Naturressurser var bare i beskjeden grad skjenket den nye staten Israel. Selve landområdet som den nye nasjonen ble grunnlagt på, var karrig. Mange var i tvil om den jødiske statsdannelsen i det hele tatt ville være i stand til å overleve.

Det gikk mer enn 60 år før man oppdaget gassforekomstene i Middelhavet og inntektene fra disse kunne bli en del av den nasjonale formuen. På mange måter var starten et virkelig nullpunkt med friskt i minne en verden som hadde snudd ryggen til jødene.

Et land uten særlige naturressurser, uten kapital, med mange analfabeter og fiender på alle kanter. Naboland Israel bare i svært begrenset grad kunne ha økonomisk utveksling med. Og på toppen av det hele det land i verden som har hatt størst innvandring – ikke bare ett eller noen få år, men kontinuerlig helt fram til i dag i forhold til opprinnelig folketall.

Etableringen av staten Israel i 1948 kan på mange måter betegnes som et under. Ja, ut fra den historien som har fulgt jødene gjennom flere tusen år var det vel ingen som trodde dette kunne skje basert på naturlige årsaker. Et forfulgt og forhatt folk var det få som ønsket en trygg havn for, men det skjedde på tross av.

Men nå syv tiår seinere er situasjonen en helt annen. Staten Israel har tidoblet sitt opprinnelige innbyggertall. De har forsvart sitt territorium gjennom de krigene som nabolandene har påført dem.

I dag fremstår Israel som en moderne militær stormakt i regionen. Det har etter hvert blitt lite fristende for araberverdenen å utfordre eller gå til krig mot det vesle, men ikke lenger svake, nabolandet.

Ørken og sandområder er omgjort til jordbruksland av høyeste kvalitet og ørkenen blomstrer. Det gjør også det israelske næringslivet. I 2018 fremstår den jødiske staten som en av verdens mest innovative og fremgangsrike nasjoner når det gjelder teknologi.

Israel er et land hvor det er relativt sett flere gründere enn i de fleste andre land om en legger innbyggertallet til grunn. Med sine knapt 9 millioner innbyggere klarte Israel enkelte år å tiltrekke seg like mye venturekapital (investeringskapital til nye bedrifter) som Frankrike og Tyskland til sammen. Israel har flere oppstartbedrifter per innbygger enn noe annet land.

I tillegg har det som ingen hadde trodd skulle skje skjedd, Israel har blitt en olje- og gassproduserende nasjon som ikke bare leverer energi til eget forbruk, men forsyner sine naboland med helt nødvendig energi.

U.S. News and World Report rangerer nasjonene på grunnlag av en meningsmåling utført blant 21.000 mennesker fra hele verden. Svarene rangerer land etter ni underkategorier: opplevelse, menneskerettigheter og miljø, kulturell innflytelse, entreprenørskap, tradisjon, forventet vekst, åpenhet for næringsliv, makt og livskvalitet.

I sum av alle måltallene kommer Israel på 30. plass. Norge kommer på 12. plass.

Når det gjeldermakt (lederskap, økonomisk og politisk innflytelse, internasjonale allianser og militær styrke) kommer Israel helt opp på 8. plass, bare slått av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, Tyskland og Japan. Norge på 26. plass. Når det gjelder forventet vekst i kjøpekraft per innbygger kommer Israel på 10. plass, Norge på 37. plass.

Nyhetsbyrået Bloomberg rangerer land etter hvor innovative de er. For andre år på rad kom Israel på 10. plass, like bak Frankrike og foran USA. Norge kommer på 15. plass.

I 2016 fant OECD at israelerne lå på 6. plass i tilfredshet blant innbyggerne i en rangering av 35 OECD-land og andre store økonomier.

Denne økonomiske veksten har vokst fram til tross for krig, interne stridigheter og en isolert posisjon blant mer eller mindre fiendtlig innstilte nabostater.

Av og til blir venner av Israel anklaget for å tegne et rosemalt bilde av landet, og kanskje går vi i den fellen noen ganger. Jeg personlig har hittil ikke sett noe som er fullkomment ved landet, dets ledere eller politikk. Israels statsledere har det til felles med de fleste andre statsledere at de neppe kvalifiserer til helgenstatus.

Tallene jeg her har gjengitt, og enda mer dem jeg ikke har gjengitt, forteller også den samme sannheten: Israel har et forbedringspotensial, uløste konflikter og store utfordringer å arbeide med for å finne gode løsninger på.

Likevel vitner rangeringene om en strålende utvikling i Israel gjennom de siste 70 årene! Det fremstår tydeligere jo bedre vi kjenner Israels historie og nabolag.

For den nye staten har ikke bare lyktes med å skape velstand for sine innbyggere, et fundament for vekst og nyskaping som grunnlag for moderne, grønn industri, men det har lyktes med å bygge opp et vestlig liberalt demokrati i et område av verden der slike ellers ikke eksisterer.

Israel er det eneste landet i regionen som praktiserer frie og rettferdige valg. Israelske politikere er også alene om å måtte stå til ansvar for velgere, en fri presse og et uavhengig rettssystem.

For den jødiske staten er Midtøstens eneste rettsstat og den eneste nasjonen med full ytringsfrihet og pressefrihet. Religionsfrihet og minoritetenes rettigheter ivaretas. Israel har klart det som deres naboland har en lang veg å gå for å oppnå.

De har maktet å kombinere vekst og velstand med å ta vare på enkeltindividet og fellesskapet i forhold til grunnleggende demokratiske verdier, og ikke minst forsvare sine innbyggere i situasjoner hvor land og folk har stått i fare for å bli utryddet.

Den trygge havnen som ikke fantes da jødehatet ble til Holocaust, den finnes nå og den heter Israel.

Det er derfor en sentral oppgave for Norge å knytte sterkere relasjoner til dette landet. Vi trenger tett kontakt med Midt-Østens eneste demokrati. Vi må arbeide for å bryte ned den isolasjonen som Israel opplever i forhold til mange vestlige land. Derfor er det viktig at vi i dag er til stede og markerer staten Israels 70-årsjubileum.

At vi viser at vi ikke har glemt foranledningen for etableringen av staten Israel i 1948, at vi våger å være tydelig på vår støtte til det jødiske folk og staten Israel. At vi formidler sann kunnskap og holdninger om Israel og det jødiske folk i de sammenhengene vi er en del av.

På vegne av Israels Venner på Stortinget: Gratulerer på det hjerteligste med 70-årsjubileet!

70 år og profetienes oppfyllelse

En hyllest til Israel

Israels mange venner

Israel og Jerusalem i fokus