Vi skulle kunne forvente noe annet fra en biskop

Onsdag publiserte Stavanger biskop Anne Lise Ådnøy en tekst på sin Facebook-side som har vakt berettiget harme. De sterkeste reaksjonene hadde utgangspunkt i disse formuleringene:

«Gode Gud, du som skapte kvinner i ditt bilde. Gjør det mulig for de amerikanske kvinnene som blir ufrivillig gravide å avbryte svangerskapet innenfor lovlige, trygge rammer. Amen.»

Biskop ba Gud om å bevare retten til fri abort

Biskopens utgangspunkt er den mulige endringen i USAs høyesteretts syn på retten til selvbestemt abort. Som kjent vedtok høyesterett i 1973 at en kvinnes rett til abort er å forstå som hjemlet i den amerikanske grunnloven, selv om tematikken naturlig nok ikke er eksplisitt omtalt der.

Hvis det blir som høyesterett nå legger opp til, vil det være opp til den enkelte delstat å vedta sin egen lovgivning på dette området. Det finnes et betydelig spenn mellom delstatene.

Noen kommer til å få en lovgivning som setter grensen for selvbestemt abort fem-seks uker tidligere enn uke 12, som vi opererer med i Norge, mens andre kommer til å sette grensen omkring ti uker senere.

Ådnøys bønn er altså rettet mot den føderale juridiske overbygningen som har sikret alle amerikanske kvinner rett til selvbestemt abort. Det er forstemmende at en biskop i Den norske kirke henvender seg til Gud i bønn med støtte til en høyesterettsdom som har kostet et høyt antall fostre livet. Biskopens ord er nærmere det gudsbespottende enn det man skulle vente fra en kristen veileder.

Det hadde vært mer nærliggende om en biskop ville henvende seg til Gud med takk for alle de barnelivene som nå kan bli spart. Noe slikt er det ingen spor av i Ådnøys tekst.

Dagen etter publiserte hun et nytt Facebook-innlegg hvor hun presiserte og utdypet det hun skrevet dagen før. Der kan vi lese at «Min støtte til legale aborter betyr ikke at fosteret ikke har krav på vern. Et unnfanget barn er begynnelsen på et livsløp.»

Ådnøy lener seg på Bispemøtets uttalelse om abort fra februar 2019. Der heter det blant annet at «Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang».

Det var en omstridt setning den gangen, og representerte den tydeligste dreiningen i biskopenes betoning. I teorien er det knapt mulig å være uenig i at trygge aborter er bedre enn utrygge aborter, men fra et kirkelig lederskap skulle man tro at innfallsvinkelen til samtalen var en annen.

I den samme teksten står det også at «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern» og at «menneskeverdet er gitt av Gud». Her er vi nærmere det som skulle være en kristen kirkes mest sentrale anliggende når temaet er abort.

Det er ikke så uvanlig at kirken blir anklaget for å være venstrevridd. Når denne kritikken blir fremmet, har det fra biskoppelig hold vært lite forståelse å spore.

Med Ådnøys uttalelser i forrige uke blir saken til de grader belyst. Det sier ubehagelig mye om hva Den norske kirke tåler når en slik uttalelse kan bli stående uten kirkelige reaksjoner.

Det blir til overmål tydelig at en biskop trygt kan strekke seg langt i liberal retning, det er det rom for. Men nåde den som våger å utfordre kirkens tilpasning til utviklingen i storsamfunnet.

Det er ikke dette vi trenger biskoper til.