«Kristendommen har en gud det er helt naturlig å hate: en som har all makt i himmel og på jord, og som i tillegg til all hunger, sykdom og krig, jevnlig lar kloden skjelve så tusenvis av troende tilbedere og uskyldige, små barn kveles i angst under stein og grus i fattigfolks sammenraste hjem. Denne guden har intet krav på den kjærlighet han krever.» ILLUSTRASJONSFOTO:Knut Falch/SCANPIX
Vi som hater Gud
Det ukjente skaper hos meg ærbødig og fascinert undring, ikke tilbedelse, skriver Levi Fragell
Espen Ottosen fremsetter i sitt interessante Frispark 14.6.14 en antagelse om at ateisters kritikk av Gud først og fremst kan være en «moralsk protest».
Jeg tror han langt på vei kan ha rett når det gjelder oss «vanlige» ateister, mens engasjementet blant de spesielt vitenskapskyndige mer kan skyldes en faktabasert innsikt og forståelse.
I denne sammenheng må det for øvrig skilles mellom troen på den universelle gudsforestilling om skapelse og opprettholdelse, og troen på spesifikke guder i de ulike religioner.
