Vi tar vare på mangfoldet og toleransen

Regjeringen vil stanse privatiseringen og bygge en sterkere offentlig fellesskole. Det vil styrke mangfoldet og toleransen i skolen.

Nylig la vi fram forslag til ny privatskolelov. Vi går tilbake til privatskoleforliket Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og KrF inngikk i 2007, og viderefører muligheten for å få godkjent skoler som representerer et reelt supplement til den offentlige skolen. Det gir fortsatt rom for blant annet privatskoler basert på livssyn og anerkjente pedagogiske retninger.

Øyvind Håbrekke i Skaperkraft tar derfor feil når han i Dagen 20. april hevder at vi krymper inn rommet for sivilsamfunnet.

Truer friskolene toleransen?

En forutsetning for at Norge skal være et land med små forskjeller og høy tillit, er en sterk offentlig fellesskole, der barn og unge med ulik bakgrunn møtes og lærer sammen. Klasserommene skal speile mangfoldet i samfunnet. Når det ikke skjer, får vi et samfunn med større forskjeller og mindre tillit.

Solberg-regjeringen gjennomførte en dramatisk oppsplitting og privatisering av den norske fellesskolen. Hver eneste måned, de siste ti åra, har Norge fått én ny privatskole. Samtidig har det blitt tre færre offentlige skoler.

Privatskoler er 85 prosent finansiert av det offentlige. Hver gang en ny elev begynner på en privat skole, tappes kommunene og staten for penger de kunne brukt til offentlige skoler. Vi vil heller bruke ressursene på å bygge en sterkere fellesskole for alle barn med et mer variert skoletilbud.

Derfor tar regjeringen flere grep for å stramme inn reglene for privatskoler. Vi foreslår å erstatte «friskoleloven» med en «privatskolelov», for å kalle en spade for en spade. Hvorfor er det et problem å kalle private skoler for nettopp private skoler når vi kaller private barnehager for private barnehager?

Vi foreslår også å fjerne muligheten til å opprette to typer privatskoler som den borgerlige regjeringen introduserte i 2015. Dette er profilskoler og yrkesfagskoler. I praksis er disse to skoleslagene nærmest parallelle tilbud til den offentlige skolen, og gjør at elever som tidligere har møttes i de samme klasserommene, deler seg etter lommebok, talent og interesser.

Disse grepene gjør vi for å ta tilbake kontrollen. Det bør være unødvendig at familier i Norge betaler opp mot 300.000 kroner for et grunnskoleløp. De neste årene vil vi legge fram flere forslag for å styrke fellesskolen, stoppe privatisering og oppsplitting av utdanningssystemet, øke de folkevalgtes innflytelse til å si nei til nye privatskoler. På denne måten styrker vi mangfoldet og legger grunnlaget for et samfunn med små forskjeller og høy tillit.