Debatt
Vi trenger debatten om trosfriheten
Jeg takker generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys for svaret på mitt innlegg. Regjeringen har varslet krav om at styrende organer som forvalter statstilskudd i trossamfunn må ha minst 40 pst. av hvert kjønn og være demokratisk valgt.
Jeg respekterer STL sine avveininger og deres vektlegging av de praktiske sidene ved forslaget. Jeg har også stor respekt for det STL utretter i dialogen mellom tros- og livssynssamfunn og deres arbeid overfor politiske myndigheter.
Som jeg også påpekte i mitt første innlegg, kan STL som interesseorganisasjon velge ulike strategier når man er uenige i politiske forslag. Når statstilskuddet til trossamfunnene nå beveger seg fra å være en støtte til trossamfunn som sådan til i større grad i å bli et styringsverktøy, mener jeg likevel dette fortjener en bred offentlig debatt. Ikke minst ut fra Grunnlovens § 16 som utgjør selve ankerfestet for tros- og livssynspolitikken.
Det er imidlertid ett punkt hvor jeg ser behov for en presisering til Rosendorf Joys sitt innlegg. Hun mener jeg mistenkeliggjør regjeringen og myndighetene når jeg påpeker at myndighetene har tråkket over grensen tidligere og at de kan misbruke makten.
Da er det verdt å påpeke at hele vårt styresett bygger på erkjennelsen av at makt lett kan misbrukes. Derfor har vi både maktfordeling, kontrollmekanismer i myndighetsutøvelsen og vi har lovfestet trosfrihet og øvrige rettigheter i menneskerettigheter og Grunnloven.
Når Rosendorf Joys viser til at likebehandling mellom trossamfunn har blitt styrket de senere år, kan det tjene som en anerkjennelse til nåtidens politikere. Det tjener imidlertid også som en påminnelse om at ingen generasjoner før oss har opplevd likebehandling og reell trosfrihet slik vi forstår dette i dag.
Krenkelse av grunnleggende rettigheter er ikke historiske unntak og uheldige enkelteksempler. Det har vært regelen, utfra enhver tids rådende logikk og tidsånd.
Det er nettopp slike erfaringer som har gitt oss hardt tilkjempede lovfestede rettigheter. Jeg er glad for at STL løfter opp disse rettighetene i møter med politikerne. Samtidig viser også disse historiske erfaringene behovet for løpende brede offentlige diskusjoner om hvordan disse rettighetene til enhver tid ivaretas.