Debatt

MUSIKK: Selvopptatthet burde vike for det gode budskapet som skal fremmes, skriver Reidar Holtet. Illustrasjonsfoto.

Vi trenger ikke posører i kristne forsamlinger

Publisert Sist oppdatert

De som følger med på kristne TV-programmer vil ofte se hvordan «artistene» opptrer på podiet. Artister er ellers et begrep jeg forbinder med noe annet enn sangere, for eksempel tryllekunstnere og akrobater på sirkus, men det får så være. Hvorfor ikke bare kalle dem sangere eller musikere, eller begge deler?

Men jeg synes det er viktigere ting å ta tak i, nemlig fremførelsen. Den står ofte i veien for det gode budskapet.

Scene-opptreden blir gjerne det viktigste, ser det ut til. Hva er det som gjør at de opptrer så rufsete? Uflidde, med fillete bukser eller i bare undertrøya, med lua bak fram eller hatt på hodet innendørs, og så videre. Det virker rett og slett uærbødig eller barnslig, og roper ofte høyere enn sangteksten.

Det er visst viktig å få vist fram de tatoverte armene, og da er undertrøye et passelig plagg å opptre i. Det nærmer seg det uanstendige.

Hvis det dreier seg om tidligere rusmisbrukere eller fengselsfugler, så er det kanskje forklaringen på at de er tatoverte både her og der, men hvorfor vil de ikke være ordentlig kledd når de skal ære Gud med sin sang? Får de ikke noe råd om det fra møteansvarlig?

Kunne det kanskje være en tanke å vise sine bekjente at det gamle livet er tilbakelagt og lite å skryte av, og at et nytt liv har begynt?

Jeg er neppe alene om å undres over dette, for det virker som noe selvopptatt jåleri. Vi har nok av posører i samfunnet, og vi trenger ikke det på podiet i den kristne forsamling. Selvopptatthet burde vike for det gode budskapet som skal fremmes.

Powered by Labrador CMS