For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

MUSIKK: Selvopptatthet burde vike for det gode budskapet som skal fremmes, skriver Reidar Holtet. Illustrasjonsfoto.

Vi trenger ikke posører i kristne forsamlinger

Publisert Sist oppdatert

De som følger med på kristne TV-programmer vil ofte se hvordan «artistene» opptrer på podiet. Artister er ellers et begrep jeg forbinder med noe annet enn sangere, for eksempel tryllekunstnere og akrobater på sirkus, men det får så være. Hvorfor ikke bare kalle dem sangere eller musikere, eller begge deler?

Men jeg synes det er viktigere ting å ta tak i, nemlig fremførelsen. Den står ofte i veien for det gode budskapet.

Scene-opptreden blir gjerne det viktigste, ser det ut til. Hva er det som gjør at de opptrer så rufsete? Uflidde, med fillete bukser eller i bare undertrøya, med lua bak fram eller hatt på hodet innendørs, og så videre. Det virker rett og slett uærbødig eller barnslig, og roper ofte høyere enn sangteksten.

Powered by Labrador CMS