Vi vil sende flere misjonærer fra Norge

140.000 mennesker deltok på The Send, mens 2..3 millioner mennesker fulgte live-streamen på nettet.

Budskapet på The Send er radikalt. Det er enkelt. Og det er kallsbasert: «Hvem vil flytte til byer og kulturer der Jesus enda ikke er blitt forkynt?». Den samme bevegelsen finnes i flere asiatiske og afrikanske land. Som norsk kristenhet trenger vi å lære og la oss inspirere av denne internasjonale misjonsbølgen fra Det globale sør.

Antallet norske misjonærer har gått betydelig ned de siste 30 årene. For noen misjonsorganisasjoner har dette vært en ønsket utvikling, og trenger ikke tolkes som et dalende misjonsengasjement. Noen vil hevde at de får «mer misjon for hver misjonskrone» i dag enn for 30 år siden. Nedgangen i antall utsendinger er strategisk, og er begrunnet blant annet med forvaltning av økonomiske midler og samarbeid med kirkene i Det globale sør.

Vi i Ungdom i Oppdrag har valgt en annen tilnærming. Vi tror det er mest strategisk å sende ut så mange misjonærer som mulig både fra Norge, men også fra kirkene i sør og øst. Vi tror at vi på denne måten kan formidle budskapet om Jesus til flest mulig. Da vi i oktober 2019 for første gang passerte 150 langtidsutsendinger, var dette derfor en viktig milepæl for oss.

Hudson Taylor (1832-1905) var sannsynligvis sin samtids mest innflytelsesrike internasjonale misjonsleder. 26. mai 1887 ble det 21. årsmøte i China Inland Mission avholdt i England. Som grunnlegger og ubestridt leder, brukte Hudson Taylor årsmøtet til å snakke om årets mål: 100 nye misjonærer til Kina. I talen sa Taylor blant annet:

«Mennesker sier, Herre,øk min tro! Men var det ikke slik at vår Herre refset en slik bønn? Du trenger nemlig ikke så stor tro. Du trenger bare å tro på en stor Gud. Vi trenger en tro som hviler på en stor Gud, og som forventer at han er trofast mot sitt ord og at han gjør det han har lovet.

Vi har blittledet til å be om hundre nye misjonærer i år. Vi har begynt bra, med Guds hjelp, og vi er ganske sikre på at vi skal avslutte bra. Det er en stor glede å vite at 31 av de 100 allerede har ankommet Kina.

Jeg vil atdere, kjære venner, skal forstå at vi samarbeider med Gud og at vi er avhengige av ham i alle ting. Når det er Gud som har initiert arbeidet vårt, da kan vi stole på ham for flere misjonærer, og når Gud gir oss arbeiderne, så kan vi gå til ham i bønn for at han skal forsørge behovene.

Vi vil alltidta imot flere arbeidere, uavhengig av om vi har penger eller ikke. Til de nye arbeiderne sier vi som regel følgende; «Nå, kjære venn, ditt første oppdrag er å stå sammen med oss i bønn for pengene som er nødvendig for å sende deg til Kina». Vi venter ikke til vi har tilstrekkelig kapital før misjonærens avreise. Herren vil forsørge, og pengene vil bli sendt til Kina, slik at de kan dekke misjonærens behov.

La oss alltidha Gud for øye og vandre på hans veier, og søker å herliggjøre ham i alle ting både store og små. Slik gjør vi oss avhengig av Gud; for Guds arbeid, gjort på Guds måte, vil aldri mangle Guds forsørgelse.»

Misjon koster penger. Slik har det alltid vært. Og slik vil det alltid være. Og man skal selvsagt prioritere hvordan man skal forvalte økonomiske ressurser. Samtidig skal vi ikke glemme at vårt oppdrag er Guds misjon og at Guds økonomi fungerer annerledes enn vår økonomi: Den som gir, han skal nemlig få. Den første skal bli den siste. Og den minste er den største.

I Guds misjon gjelder Guds økonomi. Derfor tror jeg vi i større grad trenger å tenke som Hudson Taylor; Guds arbeid, gjort på Guds måte, vil aldri mangle Guds forsørgelse.

Vi tror Gud har kalt oss i Ungdom i Oppdrag til å sende ut flere misjonærer, både fra Norge, men også fra Det globale sør. I dette ligger også troen på at han som kalte oss, også er trofast til å forsørge og dermed gjennomføre det han har lovet.