Viktig supplement til det offentlige skoletilbud

Friskoler utgjør et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning.

Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Disse formuleringene er ikke Kristne Friskolers Forbund (KFF) sine, men det har vært en fast innledende merknad i Stortingets innstilling til budsjettet for friskoler. Det store flertallet har gitt tilslutning til dette, men i årets budsjettbehandling er formuleringen ikke tatt med.

Høvler vekk tilskudd til friskolene

Kristne friskoler er en liten skolegruppe med en andel av landets elevgrunnlag på to prosent. Det tilsvarer behovet for skoleplasser i en middels stor kommune som Kristiansand.

Skolene ligger naturlig nok ikke samlet med spredt enkeltvis utover det meste av landet, og er alternative skoler til alle som ønsker å søke.

Eller for å si det på en annen måte. Disse 120 skolene er mange nok til å være hakkekylling for de som av ulike grunner ikke liker skoler basert på kristent grunnlag, og for små til å være interessante stemmesankere for politikere som kunne tenke seg å legge til rette for skoleslaget.

Rødgrønn regjering strammer inn på friskolefeltet

Når sittende regjeringen vil stramme vilkårene for godkjenning av friskoler, er dette politisk opportunt særlig i forhold til de politiske vennene i fylker og kommuner som er negative til etableringer av nye eller endringer ved eksisterende skoler.

Korrekt politisk språkføring for de som i dag sitter med makten er å snakke pent om fellesskolen og sørge for at det de omtaler som private skoler ikke er inkludert.

Dette har mer eller mindre preget friskolepolitikken gjennom mange år. I KFF har vi sanket sammen den magre støtten skolene har fått, og vi peker ofte på at det finnes grunnleggende retter om å kunne velge skoler som samsvarer med livssyn.

Vi har derfor oppfattet det som en god forankring av friskolepolitikken når komiteen har vist til menneskerettene i sitat ovenfor.

Ikke en fordel å være liten

Det endrer ikke på realitetene i det rettslige grunnlaget når merknaden er fjernet, men det er et signal om at i hvert fall flertallet vil bort fra å mene at støtte til friskolene bidrar til å etterkomme grunnleggende menneskeretter.

KFF er selvsagt kjent med diskusjonen om menneskerettene egentlig forplikter staten til å støtte kristne skoler økonomisk. Vi er enige i at menneskerettene først og fremst gir hjemmel for at slike skoler kan etableres.

Friskolekritikere har pekt på at det er mulig å starte private skoler uten støtte med hjemmel i opplæringsloven, men ingen vil vel hevde at dette er en realistisk løsning for foreldre med normale inntekter.

Det vil være dypt urettferdig å forutsette at foreldre dekker alle skolekostnader for egne barn og samtidig gjennom skatter og avgifter skal bidra til skoleplasser for alle andre. Uten økonomisk støtte fra staten vil alternative skoler ikke være en realitet i et land hvor vesentlige samfunnsoppgaver betales gjennom fellesskapet.