Viktige nei til surrogati

Uten at det er blitt en stor nasjonal mediesak, har et flertall av de femten personene som utgjør bioteknologirådet nylig sagt et trefoldig nei til surrogati i Norge: Nei til kommersiell surrogati, til ikke-kommersiell surrogati og til at brudd på loven skal være uten strafferettslige konsekvenser.

I Dagen verdsetter vi alle disse konklusjonene som rådet nedsatt av regjeringen har kommet frem til.

De avdekker også at liberalisering av ethvert bioteknologisk ståsted ikke er en slags naturlov i Norge. Det gir grunn til optimisme i møte med for eksempel nye diskusjoner om dødshjelp.

Omgikk loven

Spørsmålet om hvordan norsk lovverk skal forholde seg til surrogati har vært på dagsorden en rekke ganger. Det har gjerne skjedd i tilknytning til fortellinger om enkeltpersoner eller par som har fått barn gjennom surrogati.

I 2011 ble det mye politisk debatt da Øystein Mæland ble utnevnt til politidirektør. Mæland levde i et homofilt ekteskap og befant seg i prosessen med å få barn nummer to gjennom en surrogatmor i USA. Den gang som nå var surrogati forbudt i Norge, og flere mente at han omgikk loven.

Blant annet denne diskusjonen førte til at Stortinget kort tid etterpå vedtok et fritak som gjør at personer som får barn ved hjelp av surrogati i utlandet ikke kan straffes.

Det kan det nå bli en endring på.

Forbilledlig klar

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) har i lengre tid vært forbilledlig klar i sitt syn på surrogati i utlandet. Til NRK i 2022 sammenlignet hun surrogati med menneskehandel og mente det burde være straffbart.

Det skapte strid innad i regjeringen. Daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen protesterte både på sammenligningen og ønsket om å gjøre surrogati straffbart.

Enigheten er stor om at barn som faktisk blir født gjennom surrogati ikke må rammes av en eventuell lovendring. Vi vektlegger også dette hensynet. Men det er et paradoks at de som gjør noe i utlandet som er forbudt i Norge i praksis bare møtes av velvilje og tilrettelegging når de kommer til Norge med barna.

Det er også bakgrunnen for at Kjersti Toppe uttalte i 2022: «Det er ikke et poeng for meg å straffe, men straffebestemmelser er holdningsskapende og underbygger alvoret ved lovbestemmelsen. Det som er viktig er å tydeliggjøre at dette er et forbud».

Utnyttelse av fattige kvinner

Det finnes ulike former for surrogati. Nesten et samlet bioteknologiråd, 13 mot 2, går imot kommersiell surrogati. Et stort etisk problem med en slik praksis er at sæd, egg og livmor blir gjort til en handelsvare.

Lenge innebar surrogati ofte at velstående mennesker fra Vesten dro til fattige India og betalte forholdsvis lite for at en kvinne skulle leie ut sin livmor i ni måneder. Det fremsto som utnyttelse. Men i 2015 forbød India surrogati for utlendinger.

Vårt inntrykk er at det har ført til mindre diskusjon om surrogati i den norske samfunnsdebatten.

Men også Ukraina har vært et populært land for surrogati. Da krigen brøt ut i 2022 kom sterke historier om babyene som ingen kunne hente (for eksempel i Aftenposten 11. mars 2022). Kanskje sørget denne tragiske situasjonen for noe mer skepsis til kommersiell surrogati.

Barnets beste

Kanskje mer aktuelt i Norge er ikke-kommersiell surrogati. Det betyr at den som bærer frem barnet ikke gis noen økonomisk kompensasjon, men motiveres av et ønske om å hjelpe noen som sterkt ønsker seg et barn.

Dette går for eksempel partiet Venstre inn for. Også seks av medlemmene i bioteknologirådet «mener at ikke-kommersiell surrogati kan være en akseptabel metode for assistert befruktning» og ønsker seg en utredning om temaet.

Flertallet i bioteknologirådet oppsummerer sin skepsis slik: «den medisinske risikoen til surrogatmoren, den svake kunnskapsstatusen som gjør før-var prinsippet gjeldende også for barnet, og faren for at surrogatmoren utsettes for utilbørlig press.

I tillegg bryter surrogati prinsippet om at kvinnen som føder barnet, er barnets mor. Det kan stride mot barnets beste».

Vi støtter en slik argumentasjon. Den får også frem det kanskje aller viktigste å få sagt når surrogati og beslektede temaer diskuteres:

Det viktigste er ikke hensynet til voksne som ønsker seg barn, men hensynet til barnet.