Vil Den norske kirke huske budet «Du skal ikke slå i hjel»?

«Leve. Landsforeningen for etterlatte etter selvmord» ba i fjor Den norske kirke om å utrede selvmordsproblemet (Vårt Land 19.06.23). Kirken burde overveie tiltak som kunne «redusere skam og stigma knyttet til selvmord». Man burde også drøfte hvordan kirken i tidligere tider har bidratt til å stigmatisere selvmordet. Og sist, men ikke minst: «Bispemøtet bør vedta en teologisk uttalelse om kirkens syn på selvmord.»

Landsforeningen tok for gitt at Den norske kirke ikke (lenger) ser på selvmord som synd. I dag er Den norske kirke innstilt på å ta imot denne utfordringen. Det meldes at kommende Bispemøte vil nedsette et utvalgt som skal utrede saken (Vårt Land 10.02.24).

Foreningen «Leve» har som formål «å støtte etterlatte og berørte ved selvmord og å bidra til å forebygge selvmord gjennom åpenhet, opplysningsvirksomhet og politisk arbeid.»

I foreningens vedtekter er det altså to etiske målsettinger: Omsorg (for etterlatte) og å forebygge selvmord. Det må være omsorgen for de etterlatte som ligger bak henvendelsen til Den norske kirke om å redusere skam og stigma knyttet til selvmord.

Men en etisk vurdering av selvmordet som handling mangler hos landsforeningen «Leve». Det er egentlig overraskende. Om man vil forebygge selvmord, må det være et onde. Men ondet kan ikke bare bestå i at selvmordet utløser vonde og vanskelige reaksjoner hos pårørende. Selve handlingen må etisk bedømmes.

13-dobling av dødshjelp i Canada på sju år

Assistert selvmord er i dag på den etiske og politiske dagsorden – internasjonalt og her hos oss. Vil foreningen «Leve» forebygge en legitimering av assistert selvmord i Norge? Det er å håpe. Men ut fra hvilken etisk vurdering? Hensynet til de pårørendes lidelse må da veies opp mot menneskers frihet til selv å ha herredømme over avslutningen av eget liv. En avveining som er prinsipielt umulig i et sekularisert liberalt samfunn.

I visse kulturer blir selvmord sett på som etisk rett, ja, nærmest høyverdig. Den japanske samurai-tradisjonen, som har preget Japan helt opp mot vår egen tid, bar med seg en æreskultur som la så sterk vekt på æren at selvmordet var en nødvendig konsekvens av en persons ærestap. Slik ble selvmord en etisk rett handling.

En slik oppfatning er utenkelig i vår moderne liberale kultur. Men det betyr ikke at også vår kultur vil kunne gi selvmordet en positiv verdi. I liberale demokratier som Nederland, Belgia, Sveits, Luxemburg, Portugal, Østerrike, Spania og i en rekke stater i USA er assistert selvmord innført som offentlig ordning (enten utført av lege på basis av klientens klare samtykke eller av selvmorderen selv ved tildelte midler og under medisinsk tilsyn).

Avgjørende forutsetninger er at selvmorderen har en fri og bevisst intensjon om å dø, og at samfunn/stat både tillater slikt selvdrap og positivt støtter et slikt valg med sine (medisinske) ressurser. I Norge er ikke assistert selvmord lovlig. Men i opinionen har en legalisering av slik praksis fått økende tilslutning

Det er ikke overraskende. Ideen om menneskets autonomi og dermed myndighet over sitt eget liv står meget sterkt i vår kultur.

Fri abort-loven er et analogt eksempel. Den gravide kan fritt bestemme om hun vil føde det mennesket som hun bærer under sitt hjerte, og som er på vei inn i verden. Samfunnet respekterer ved sin lovgivning hennes myndighet til fritt å bestemme over sitt eget liv og et annet. Og det stiller sine ressurser til rådighet slik at hun kan utøve sin myndighet på en helsemessig trygg måte.

Morens død påvirket hva Danmarks statsminister tenker om dødshjelp

Er det i samfunnets interesse å sikre denne form for autonomi, så blir det for mange nærmest selvinnlysende at også retten til å avslutte eget liv og da med samfunnets støtte og hjelp, bør sikres.

Biskopene i Den norske kirke er nå innstilt på å utrede kirkens forhold til selvmord. En arbeidsgruppe vil snart bli nedsatt. Da kommer man ikke utenom spørsmålet om assistert selvmord. Svært mange av kirkens medlemmer er sikkert innstilt på legalisering. I en demokratisk ordnet kirke kan det bli utslagsgivende.

I andre kirkesamfunn, som Den katolske kirke, blir selvmord drøftet ut fra det 5. bud: «Du skal ikke slå i hjel.»

Jeg kan vanskelig se at Den norske kirke i dag vil kunne samles om å legge det bibelske budet til grunn for etisk lære. Men hvilke andre veier kan man gå om man vil blokkere for assistert selvmord?