Vil den polske abortloven lide samme skjebne som Irlands?

I juni dette året var det demonstrasjoner over hele Polen etter at en kvinne ved navn Dorota ble nektet abort etter at hennes liv var i fare. Da fostervannet gikk allerede i uke 20, ble hun undersøkt på sykehus. Tre døgn senere døde hun av blodforgiftning.

Denne tragiske saken førte til en voldsom debatt om årsaken til Dorotas død. Var det, som Polens helseminister framholdt, en feil begått av sykehuset, eller var det et indirekte resultat av innstramminger i den polske abortlovgivningen?

I Polen er abort kun tillatt når graviditeten skyldes voldtekt/incest eller når morens liv er i fare. Loven, som ble innført i 1993 etter kommunismens fall, ble strammet inn i 2020 etter at grunnlovsdomstolen mente at et tredje kriterium var i strid med grunnloven. Det tredje kriteriet gjaldt foster med misdannelser.

I en tendensiøs artikkel i helgens Aftenposten står det at kvinner derfor må bære fram fostre med omfattende skader, som vil dø etter fødsel. I realiteten gjelder forbudet en rekke ulike diagnoser fra Downs syndrom til diagnoser som ikke er forenlig med liv.

I Irland ble i 2018 et forbud mot abort erstattet med en abortlov som ligner på den vi har i Norge. Det er spesielt to forhold som bidro til endringene i lovgivningen: For det første har svært mange irske kvinner gjennom årene foretatt abort i Storbritannia, selv om antallet sannsynligvis har vært lavere enn i land med legalisert abort.

For det andre har historier om svært streng praktisering av loven, ført til frykt for at man skal få hjelp i helt spesielle situasjoner. I Irland, som i Polen, har kvinner hatt rett til abort om livet står i fare.

Spesielt var det en sak fra 2012 som har spilt en avgjørende rolle i Irland. Savita Halappanavar oppsøkte sykehus etter smerter i ryggen 17 uker inn i graviditeten. Etter noen dramatiske timer gikk fostervannet. Det ikke var noe som kunne gjøres for å redde barnet, men kvinnen ble nektet abort. Kvinnen utviklet blodforgiftning, og noen dager etter døde hun på sykehuset.

Saken ble senere etterforsket og kritisert av nasjonale helsemyndigheter. Saken spilte også en viktig rolle for de som ønsket å liberalisere loven seks år senere.

Etter at Polens innbyggere gikk til valg på søndag med historisk valgoppslutning, blir det svært spennende å se hva slags styresett landet får. Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) mistet flertallet de har hatt siden 2015, og de vil sannsynligvis miste mye av makten over politikken.

Partiet har vært omdiskutert, også blant verdikonservative, fordi de har gjennomført reformer knyttet til konstitusjonen og domstolene som har svekket Polens demokratiske institusjoner. Den liberale opposisjonen har lovet at de vil endre abortloven om de får muligheten.

Et viktig og underkommunisert prinsipp i Polens abortlov er at kvinnen har en rettsbeskyttelse mot straffeforfølging. I andre land hvor abort er forbudt trues kvinnene selv med straff. Det er forbudt å bidra til abort i Polen, og dette gjelder både helsepersoner og privatpersoner.

I dette landet er abort tillatt til uke 22. Men hvorfor har de da en av Europas laveste abortrater?

Kvinnen selv, derimot, risikerer ikke straffeforfølgelse for illegal abort, abort i utlandet eller ved bruk av abortpille. Abortpillen er relativt enkel å få tak i. Dette er interessant, fordi kronargumentet mot strengere abortlover i mange år har vært at illegale aborter vil føre til store skader etter illegale hjemmeaborter.

I stedet for en liberal abortlov etter vestlig mønster, kunne Polen ha sikret fosterets rettsvern samtidig som det ivaretar kvinnene bedre enn i dag. Usikkerhet om fundamental helsehjelp når morens liv er i fare, eller en for streng praktisering av abort ved tilstander som er uforenlig med liv, fører til et enormt trykk i retning av liberalisering av lovverket.

Historiene som jeg startet med i denne artikkelen, har vært helt sentrale i debatten i Polen og for lovendringen i Irland. Det gjenstår å se om noen klarer å finne en bedre balanse mellom kvinnens og barnets rettigheter.

Nok innestemme i abortdebatten – ei kvar befruktning er heilt epokegjerande